Om kritisk bruk av Trafikklyset

Trafikklyset er det mest besøkte innholdet på seksuellatferd.no, og vi vet at det er et verktøy mange fagpersoner bruker som et utgangspunkt for samtaler og vurderinger. Det gir en enkel og felles måte å snakke om seksuell atferd på – enten vi vurderer atferden som sunn og ønsket (grønn), mer problematisk (gul) eller skadelig (rød).

Samtidig er det viktig å være klar over begrensningene. Trafikklyset ble utviklet for over 20 år siden, i en annen tid, og beskriver i liten grad atferd knyttet til dagens bruk av teknologi, sosiale medier og internett. Enda viktigere er det at Trafikklyset ikke kan ta høyde for konteksten en handling skjer i – og nettopp konteksten er helt avgjørende for å forstå barn og unges seksuelle atferd.

La oss gi et eksempel:
Tenk deg en gutt på 8 år som viser frem sin erigerte penis i klasserommet. Umiddelbart kan vi kanskje få lyst til å sette denne handlingen i en fargekategori. Men vi vet egentlig for lite. Er dette grønt, gult eller rødt? Det kan vi ikke vite før vi får mer informasjon. Har dette skjedd én gang eller flere? Har gutten sluttet hvis han har fått beskjed? Hvordan fungerer han ellers? Hvilket utviklingsnivå er han på? Hva vet vi om omsorgssituasjonen hans? Og kanskje viktigst: Hva er motivasjonen bak handlingen – er det et resultat av lek og veddemål, eller speiler det noe barnet selv har vært utsatt for?

Poenget er at samme handling kan bety helt ulike ting, avhengig av barnets historie, utvikling, intensjon og sammenheng. Derfor kan vi ikke bruke Trafikklyset som en fasit alene. Vi må tenke bredere.

Barns seksuelle utvikling påvirkes av en rekke faktorer – biologiske, psykologiske og sosiale. Alt fra personlighet og modning, til foreldrenes holdninger og den kulturen barnet vokser opp i, spiller inn. Seksuell atferd må alltid sees i lys av dette.

Vi vet også at vi som voksne hjelpere kan ha en tendens til å overtolke enkelthendelser. Det er naturlig å ville beskytte barn, men vi må passe på at vi ikke overreagerer. Barns seksualitet er annerledes enn voksnes, og handler ofte om utforsking, nysgjerrighet eller bearbeiding – uten at det nødvendigvis er et tegn på alvorlig bekymring eller skade.

Når vi ser på forskning og erfaringer fra konsultasjonsteam som Rebessa i Trondheim, vet vi også at fagpersoner kan tolke samme situasjon veldig forskjellig. Noen plasserer en handling i grønt, andre i gult eller rødt. Det viser oss at Trafikklyset er best egnet som en hjelp til å starte en faglig diskusjon, ikke som et verktøy som alene avgjør alvorlighetsgraden.

Derfor oppfordrer vi alle som bruker Trafikklyset til å bruke det kritisk, sammen med refleksjon, tverrfaglige drøftinger og helhetlige vurderinger. Barn fortjener at vi ser dem i den konteksten de lever i, og at vi møter dem med klokskap og faglig styrke.