SEKSUELLATFERD.NO
seksuell atferd
seksuell atferd
rvts_porno-1.png

En digital hverdag

De fleste barn og unge har daglig tilgang på mobiltelefon, nettbrett eller data. For mange er digital kommunikasjon en viktig del av livet.

Internett byr på mange muligheter. Det er lett å få nye venner og bekjente, en kan snakke med folk fra hele verden, lære seg engelsk og utveksle kunnskap, og en finner nettsider og nettsamfunn for det aller meste.

Den digitale arenaen kan også være et naturlig sted å utforske sin egen seksualitet. Et tastetrykk unna finnes informasjon det du måtte ønske. Det er også mulig å komme i kontakt med fagpersoner som svarer anonymt på ting man lurer på.

Utforskning av egen seksualitet på digitale plattformer kan være trygt og fint. For mange er det en arena for utforskning, flørting og forelskelse, uten at det blir et press om å gjøre noe fysisk. Eksempelvis kan det være lettere å komme i kontakt med andre som har samme seksuell orientering eller seksuelle preferanser som en selv

Les mer Skjul
Bli god på digisex

"Vi bør, som foreldre, lærere, helsesykepleiere og hjelpetjeneste, være godt kjent med farene. Like fullt er det viktig å anerkjenne at digisex for mange mennesker gir anledning til å trene litt på å komme i kontakt med andre og få forståelse for egne grenser". Les mer i artikkelen, "Bli god på digisex". 

Gå til artikkel

Seksuelle grenseoverskridelser i digitale medier

Seksuelle krenkelser på nett har flere former. Internettrelaterte krenkelser skjer som regel i barn og unges nære digitale omgivelser.

Grenseoverskridelser kan være:

  • Seksuelt trakasserende og stygge meldinger postet på nett eller sendt på mobil, f.eks. «jeg vil at du skal runke meg, «jeg vil se deg naken», «om du ikke vil ha sex med meg, skal jeg spre stygge rykter om deg».
  • Trusler eller tvang om spredning av bilder og filmer eller trusler av annet slag, f.eks. «Jeg skal straffepule deg om du ikke gjør som jeg sier» eller «Jeg sender alle bildene til familien din dersom du ikke sender meg flere».
  • Å bli eksponert for et seksualisert språk eller å få tilsendt bilder (f.eks. dickpics) og filmer med et seksualisert eller voldelig innhold.
  • Bytte og salg av seksuelle tjenester.
  • Nedlasting, oppbevaring og deling av overgrepsbilder/filmer av barn eller seksualiserte bilder/filmer av barn.
  • Å bli presset til å gjøre seksuelle handlinger foran et web- eller mobilkamera, som posering, stripping, beføling og samleielignende handlinger.
Les mer Skjul
people, google, polaroid-3175027.jpg
rvts_dickpic

Å sende nakenbilder

Barn og unges motivasjon for å sende nakenbilder av seg selv varierer. I noen tilfeller er det en tillitserklæring mellom kjærester eller «tøysing» mellom venner. 

Samtidig sier nærmere halvparten av unge som har delt nakenbilder av seg selv, at de har følt seg presset til det. Gruppepress, forventningspress og en antakelsen om at deling av nakenbilder er noe “alle” gjør.

I noen tilfeller blir barn og unge presset av kjente de stoler på, av noen som utgir seg for å være en annen eller av personer som tenker å bruke bildene til manipulasjon.

Opplevelsen av anonymitet kan gjøre det lettere å kle av seg og ta sjanser man ikke hadde turt å ta ellers.

Denne typen eksponering utsetter barn og unge for risiko, fordi både bilder og filmer kan lett sendes videre – ofte uten tillatelse.

Seksuelle bilder kan brukes til å true, manipulere, skremme, til pengeutpressing eller til å presse barn til å sende grovere bilder. I en prosess der noen manipulerer et barn til å møtes for å begå seksuelle overgrep, brukes ofte bilder for å true og presse. Barnet kan bli fortalt at dersom hen ikke møter opp, så vil utøver sende bildet/filmen til foreldre, venner og legge det på nett.

Seksuelle bilder og filmer kan også brukes til å sjikanere eller mobbe andre etter et brudd eller fordi det oppstår konflikter. Deling av seksuelle bilder av andre, med hensikt om å skape ubehag for den det er bilde av, er en digital krenkelse.

Dette er til stor belastning for barn og unge, som på grunn av skam og skyld ofte ikke har fortalt noe til foreldrene sine.

Les mer Skjul

Gjør dette når du oppdager seksuelle krenkelser på digitale medier

  • Lagre bevis. Skriv ut kopier av meldinger og nettsider. Bruk funksjonen som tillater å lagre meldinger.
  • Hvis det blir opprettet en falsk eller fornærmende profil rettet mot et barn på en sosial nettside, rapporter dette til nettsiden. Lenken for å rapportere digital mobbing eller falske profiler kan ofte bli funnet under hjelpfunksjonen på siden. Pass på at du kopierer lenken (adressen til nettsiden) for å kunne rapportere om dette senere.
  • Før et visst tilsyn med barns bruk av internett.
  • Rapporter den digitale mobbingen til politiet hvis den inneholder trusler, trakassering eller seksuell utnytting.
  • Følg opp følelsesmessig stress, sorg, smerte, fortvilelse og tanker hos barnet. Søk hjelp.
sherlock holmes, sherlock, tattoo-3547560.jpg

TIPS:

Om noen har delt bilder eller filmer på nettet som man ønsker fjernet, kan man ta kontakt med Slettmeg.no, som er en råd– og veiledningstjeneste for den som føler seg krenket på nett. En annen ressurs er Politiet Delbart, hvor du bl.a. kan leste ned bildene nedenfor.

delbart_bilderespons_1080x1080_1-1-gul (1)
delbart_bilderespons_sende_1080x1080_1-1 (1)

Ofte spurte spørsmål

Hvor vanlig er det å sende nakenbilder av seg selv?

Medietilsynets undersøkelse (2020) viser at 46 prosent av 13–18-åringene har blitt spurt om å sende eller dele et nakenbilde av seg selv. Andelen øker med alder og er størst blant jentene. 42 prosent ble spurt av en ukjent på nettet. 12 % sier de har sendt et nakenbilde av seg selv, de fleste unge gjør det med andre ord ikke.

Hvor vanlig er det å motta nakenbilder?

4 av 10 har selv fått tilsendt nakenbilder av andre. Andelen øker med alder og er høyest blant jentene. Av dem som har fått tilsendt nakenbilder fikk 4 av 10 (40 prosent) bildene fra en ukjent på nettet.
Kilder:
seksuellatferd.no

En ressursside for fagpersoner om sunn seksuell utvikling, og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd.

Nettsiden er utviklet av de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).

Prosjektansvarlig: Psykolog phd Oddfrid Skorpe Tennfjord, RVTS Midt

Redaksjonsansvarlig: Psykologspesialist Steinar Hvål. RVTS Vest

Webansvarlig: Spesialkonsulent Sylvia Haukanes, RVTS Vest

Illustrasjoner: Jens A. Larsen Aas

Illustrasjoner: Pixabay

RVTS NORD

Fiolvegen 15
9016 Tromsø
77 75 43 80
rvtsnord@unn.no

 

RVTS MIDT

Prinsens gate 1a
7013 Trondheim
72 82 20 05
rvts@stolav.no

RVTS VEST

Ulriksdal 2
5009 Bergen
55 97 66 95
rvts@helse-bergen.no

 

RVTS ØST

Gullhaugveien 1-3
0484 Oslo
22 58 60 00
post@rvtsost.no

RVTS SØR

Universitetsveien 19
4630 Kristiansand
22 58 60 00
post@rvtssor.no

© 2022 | RVTS | Ved bruk av denne nettsiden aksepterer du cookies fra Google Analytics.