rvts_utsatt

Håndtering av skadelig seksuell atferd

Når barn og unge viser en seksuell atferd som kan skade andre eller seg selv, er det de voksnes plikt å reagere samt sørge for hjelp og nødvendig beskyttelse. 

Noen barn og unge er ekstra sårbare for å bli utsatt for, eller selv utvikle, uakseptabel seksuell atferd. Dette kan være barn med ulike funksjonshemminger, barn som er utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, barn fra dårlige sosioøkonomiske kår eller barn som har en forstyrret utvikling eller sosialisering.

Tverretatlig samarbeid

Tidlig innsats er viktig for å forebygge skade og hjelpe sårbare barn med utfordringer knyttet til bekymringsfull og skadelig seksuell atferd. Kompleksiteten krever samhandling og involvering av ulike faggrupper i en koordinert innsats.

Et godt tverretatlig samarbeid med felles mål og kunnskap om hverandres rolle og kompetanse, øker muligheten for at barn får den faglige og sosiale støtten de skal og bør få – når de trenger den.

Huskeliste for håndtering av skadelig seksuell atferd

1. Stopp atferden

Skadelig seksuell atferd er skadelig både for barnet som utsettes og barnet som utfører handlingene, og krever umiddelbar reaksjon og handling fra voksne.  Skadelig seksuell atferd skal stanses umiddelbart. Vi skal ikke avvente, observere og se.

rvts_samarbeid-1.png

2. Ta vare på begge parter

Ivaretakelse av den som har vært utsatt

  • Et barn som har vært utsatt for skadelig seksuell atferd trenger en god hjelper for å kunne ta tryggheten tilbake. Trygg barna ved å fortelle at du er der for dem. Lytt til barnet og la barnet lede samtalen. Vis at du tror på det barnet forteller, og si at det var riktig å fortelle. Skriv ned det barnet sier, det kan hjelpe deg med oppfølgingen etterpå. Vær bevisst på din rolle som tillitsperson, du er ikke etterforsker. Still åpne spørsmål og la barnet fortelle. Tro på barnet, støtt barnet, og meld videre til barnevernet eller politiet.
  • Vurder henvisning til BUP eller annen hjelpeinstans. Barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep er en mangfoldig gruppe med sammensatte behov, og oppfølgingen må tilpasses individuelt.

Ivaretakelse av den som har utført

  • Barn og unge som har vist skadelig seksuell atferd er fortsatt barn og ikke en overgriper eller et monster. Deres forhistorie er ofte sammensatt og sårbar, og de har behov for å ivaretas på lik linje med barn som har vært utsatt.
  • De trenger trygge voksne som er interesserte i å forsøke og forstå hva som ligger til grunn for atferden, og som er tydelige på at de vil hjelpe barnet med det som er vanskelig. Måten dette snakkes om avhenger av barnets alder og funksjon.

Ivaretakelse av foreldre og omsorgspersoner

  • Seksuelle krenkelser mellom barn er ofte vanskelig å håndtere for foreldrepartene. Store følelsesmessige reaksjoner kan utløse behov for støtte og veiledningstjenester.
  • Sjekk familieverntjenesten i din kommune for bistand til foreldre og omsorgspersoner med håndtering av situasjonen til beste for både barnet og familien.
Les mer Skjul

3. Bruk samråd for å få oversikt

  • I en start- eller akuttfase er det viktig å skaffe oversikt, rydde i kaos, tilstrebe felles forståelse og fordele oppgaver mellom aktører i saken.
  • Det er viktig at ikke én instans sitter med hele ansvaret når barn har utført og/eller er utsatt for skadelig seksuell atferd. Aktuelle etater å kalle inn er bl.a. skole, helsesykepleier, PPT, barnevern, BUP, Politi, Statens Barnehus, kommunepsykolog og Bufetat.
  • Et samråd med deltakelse fra flere etater bør holdes i løpet av få dager etter skadelig seksuell atferd er blitt kjent, slik at alle parter får en felles forståelse for hva som skal skje videre.
  • Foreldre kan være med avhengig av eventuelle kriser de er i. Formål med dette møtet er å lage en plan med fordeling av ansvar og oppgaver, og utarbeidelse av trygghetstiltak som hindrer gjentakelse uten å stigmatisere og ekskludere.
Les mer Skjul

4. Utarbeid trygghetsplan

  • Trygghetstiltak er tiltak som er nødvendige for å hindre at den skadelige atferden skjer igjen, og for å skape trygghet for alle parter.
  • Det må lages en trygghetsplan på arenaene hvor det er risiko for at atferden gjentas.
  • Planen bør inneholde gjennomgående tiltak for å sikre et trygt miljø for alle.
  • Tiltakene skal være tilpasset den enkelte i forhold til alder, grad av alvorlighet på hendelsene, og forholdene der barnet eller ungdommen oppholder seg.
  • Graden av tilsyn bør alltid være under vurdering.

 

5. Vurder henvisning til barnevern og/eller psykisk helsevern, barn og unge (BUP)

Kartlegging og utredning:

  • I mange saker kan det være behov for at barnet får hjelp fra andre instanser. Fagpersoner ved f.eks. barnevern, Barnehus eller psykisk helsevern har mulighet til å gjennomføre kartlegging knyttet til den seksuelle atferden. 
  • Ved henvisning til BUP og barnet blir vurdert til å ha rett til helsehjelp, så vil BUP gjøre en grundig utredning av barnet. Dette inkluderer utredning av psykiske lidelser og somatisk helse. Ofte innebærer det også en utredning av mentale evner og atferd, herunder seksualisert atferd.

Behandling:

  • BUP sin prioriteringsveileder slår fast at atferdsproblemer gir rett til helsehjelp. Det betyr at BUP har et ansvar for å tilby behandling til barn og unge som viser skadelig seksuell atferd.
  • Vi anbefaler en individuelt tilpasset behandling. For mange vil dette bety behandling for andre forhold, f.eks. traumeerfaringer, angst og depresjon, samtidig.
  • Mange barn og unge som selv krenker andre, har opplevd alvorlige livshendelser som omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Andre kan ha kognitive vansker som bidrar til en seksualisert atferd.
  • I dag finnes flere egnede verktøy for utredning og behandling tilpasset norske forhold. Les mer om verktøy her.
Les mer Skjul

Taushetsplikt

Som offentlig ansatt har alle en pålagt, lovfestet taushetsplikt. Grunnelementet i denne er forbudet mot å gi opplysninger om barn og foreldre til andre. 

Det finnes imidlertid en rekke begrensninger i taushetsplikten som gjør det mulig å samarbeide med andre for å kunne følge opp barn og elever.

Les mer Skjul

Opplysningsplikt og meldeplikt

Alle har opplysningsplikt dersom barnevernet ber om opplysninger i en sak hvor de har mistanke om omsorgssvikt, fysisk mishandling, seksuelle overgrep m.m. (opplæringsloven § 15-3 og barnehageloven § 22).

Avvergeplikt

Avverge vil si å forhindre en eventuell framtidig straffbar handling. Du har ikke plikt til å melde fra om straffbare handlinger som allerede er utført. 

Avvergeplikten gjelder generelt der du vet med sikkerhet – eller anser det som mest sannsynlig – at en person vil foreta seksuelle overgrep, påføre noen alvorlig skade (inkludert alvorlig psykisk mishandling) eller ta livet av et annet menneske, jf. straffeloven § 196.

Les mer Skjul
network, rectangle, rings-1989138.jpg

Aktuelle samarbeidspartnere

  • Barnevernstjenesten i kommunen kan kontaktes for hjelp og støtte i hjemmet, samt for helhetlig vurdering av omsorgssituasjon.
  • Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) kontaktes for veiledning, vurderinger og tiltak til likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud.
  • Kommunepsykologer kan tilby veiledning, utredning og kartlegging. Enkelte kommunepsykologer tilbyr også korttidsbehandling og har bred oversikt over andre kommunale hjelpetilbud.
  • Habiliteringstjenesten er viktig for barn med utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser.
  • Familieverntjenesten kan kontaktes for veiledning og hjelp til familien.
  • Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) kan hjelpe med utredning, risikovurdering og behandling.
  • Fastlege, psykolog eller barnevernsleder kan henvise til spesialisthelsetjenesten.
Kilder: