Uønsket seksuell oppmerksomhet eller seksuell trakassering

Uønsket seksuell oppmerksomhet er som oftest kalt seksuell trakassering, som igjen er definert slik:

«Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Seksuell trakassering kan forekomme i mange ulike varianter og kan være både fysisk, verbal og ikke-verbal (kroppsspråk).»

Seksuell trakassering skiller seg fra annen trakassering i at det som blir gjort og sagt setter kropp, sex og kjønn i spill.

Ikke velkommen eller gjensidig

Et viktig kriterium for om noe er seksuell trakassering eller ikke, handler kanskje først og fremst om at den seksuelle oppmerksomheten ikke er velkommen eller gjensidig. Ordet trakassering får oss til å tenke på at avsender selv ønsker å gjøre noen vondt med det som sies eller gjøres. Slik er det ikke. Selv der avsender ikke mente å skade eller sette noen i forlegenhet, så kan den som oppmerksomheten var rettet mot, oppleve det som trakasserende. Den seksuelle oppmerksomheten trenger heller ikke å være motivert av et seksuelt begjær for å falle inn under kategorien. 

Typiske eksempler

Typiske eksempler på seksuell trakassering er kommentarer på kropp, kjønn og utseende, å etterligne seksuelle handlinger (f.eks. runking, jokking, slikking) og beføle og tafse på andre. Seksuelt ladet stirring eller blikk er andre eksempler. Det er også fliring over andres kommentarer, som gjør at alle skjønner at man gir disse kommentarene en seksuell drakt, f.eks. treneren eller læreren som sier «Ta av dere før dere går inn» som fører til at noen elever med vilje flirer og vrir det til at læreren vil se dem nakne. Dersom noen viser bilder eller videoer med seksuelt innhold til noen som ikke selv ønsker det, vil dette også falle inn under begrepet seksuell trakassering.

Rammer ulikt

Seksuell uønsket oppmerksomhet rammer ulikt. Noen er mer utsatt enn andre, det gjelder både grupper og enkeltindivider. Vi vet f.eks. at barn som tidlig blir kjønnsmodne er mer utsatt for kommentarer på kropp og utseende enn de som er senere utviklet. Mørkhudete er også mer utsatt enn de med lysere hud.
Det å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet er forbundet med dårligere mental helse, dvs at man kan bl.a. opplever dårligere livskvalitet, mistrivsel og lav selvfølelse.

Flytende overganger

Det kan være flytende overganger mellom det som oppleves som en positiv oppmerksomhet på eget kjønn og seksualitet, og det som blir oppfattet som trakasserende. Ofte har dette med situasjonen å gjøre, hvem det er som sier eller gjør noe, og hva det er som sies og gjøres. Det er også slik at barn og unge prøver ut hva som er greit og ikke greit å si og gjøre, noe som også gir ulike nyanser til hvordan man skal forstå og tolke det som blir sagt og gjort.

Oppfattes ikke som trakassering

Mange barn og unge sier at de på skolen og andre arenaer opplever uønsket eller uakseptabel seksuell oppmerksomhet, men at de ikke oppfatter det som seksuell trakassering. En vanlig måte å håndtere uønsket oppmerksomhet på er å la denne passere fordi man forstår at avsender ikke vil noe vondt. Det å da gi beskjed om at «dette likte jeg ikke», kan oppleves som å avvise avsender eller sette hen i stor forlegenhet. Noe man ikke ønsker i frykt for å ødelegge noe man oppfatter som en god relasjon. Det er også vanlig at man ikke gir beskjed fordi man ikke ønsker å bli oppfattet som prippen eller vanskelig. Kanskje tenker avsender at hen har gitt vedkommende et kompliment?

Kultur former oppfatning

Familie- og vennekulturer vi er en del av, vil påvirke hva vi reagerer på og ikke. Erfaringene våre i oppveksten har betydning for hva vi opplever som trakasserende og ikke. Der noen reagerer sterkt på en kommentar eller handling, vil andre tenke at dette er vanlig, noe de må tåle eller ikke reagerer på.

Å skape en trygg kultur kontra å tøye grensene for hva man skal tåle

Forebygging handler om å skape en kultur der det er lite grobunn for seksuell trakassering. Et viktig spørsmål er: Oppleves det som trygt å være en del av miljøet her? Ofte synes spørsmålet heller å være «Hvor mye kan hen/vi tåle?». Det er viktig å bygge en kultur som fremmer trygghet mellom menneskene som omgås hverandre. Det skal være trygt i den forstand at man ikke må høre på kommentarer om kjønn og kropp, det være seg egen eller andres. Det skal være trygt i den forstand at man slipper å høre autoritetspersoner fortelle grove vitser mellom seg eller til barn og unge. Det skal være trygt i den forstand at voksne er modeller i respektfull omgang med hverandre, både i ord og handling. De voksne rundt barn og unge har her et særlig ansvar, da de oppfattes som modeller for hva som er akseptabelt og ikke.