«Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Seksuell trakassering kan forekomme i mange ulike varianter og kan være både fysisk, verbal og ikke-verbal (kroppsspråk).»
Et viktig kriterium for om noe er seksuell trakassering eller ikke, handler kanskje først og fremst om at den seksuelle oppmerksomheten ikke er velkommen eller gjensidig. Ordet trakassering får oss til å tenke på at avsender selv ønsker å gjøre noen vondt med det som sies eller gjøres. Slik er det ikke. Selv der avsender ikke mente å skade eller sette noen i forlegenhet, så kan den som oppmerksomheten var rettet mot, oppleve det som trakasserende. Den seksuelle oppmerksomheten trenger heller ikke å være motivert av et seksuelt begjær for å falle inn under kategorien.
Typiske eksempler på seksuell trakassering er kommentarer på kropp, kjønn og utseende, å etterligne seksuelle handlinger (f.eks. runking, jokking, slikking) og beføle og tafse på andre. Seksuelt ladet stirring eller blikk er andre eksempler.
Det er også fliring over andres kommentarer, som gjør at alle skjønner at man gir disse kommentarene en seksuell drakt, f.eks. treneren eller læreren som sier «Ta av dere før dere går inn» som fører til at noen elever med vilje flirer og vrir det til at læreren vil se dem nakne. Dersom noen viser bilder eller videoer med seksuelt innhold til noen som ikke selv ønsker det, vil dette også falle inn under begrepet seksuell trakassering.
På jegvet.no finnes alderstilpasset opplæring om vold, overgrep og mobbing i barnehager og skoler. Trakassering er inkludert som tema for elever på videregående skole.
Noen er mer utsatt enn andre, det gjelder både grupper og enkeltindivider. Vi vet f.eks. at barn som tidlig blir kjønnsmodne er mer utsatt for kommentarer på kropp og utseende enn de som er senere utviklet. Mørkhudete er også mer utsatt enn de med lysere hud.
Å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet er forbundet med dårligere mental helse, bl.a. redusert livskvalitet, mistrivsel og lav selvfølelse.
Det kan være flytende overganger mellom det som oppleves som en positiv oppmerksomhet på eget kjønn og seksualitet, og det som blir oppfattet som trakasserende. Ofte har dette med situasjonen å gjøre, hvem det er som sier eller gjør noe, og hva det er som sies og gjøres.
Det er også slik at barn og unge prøver ut hva som er greit og ikke greit å si og gjøre, noe som også gir ulike nyanser til hvordan man skal forstå og tolke det som blir sagt og gjort.
Mange barn og unge sier at de på skolen og andre arenaer opplever uønsket eller uakseptabel seksuell oppmerksomhet, men at de ikke oppfatter det som seksuell trakassering. En vanlig måte å håndtere uønsket oppmerksomhet på er å la denne passere fordi man forstår at avsender ikke vil noe vondt.
Det å da gi beskjed om at «dette likte jeg ikke», kan oppleves som å avvise avsender eller sette hen i stor forlegenhet. Noe man ikke ønsker i frykt for å ødelegge noe man oppfatter som en god relasjon. Det er også vanlig at man ikke gir beskjed fordi man ikke ønsker å bli oppfattet som prippen eller vanskelig. Kanskje tenker avsender at hen har gitt vedkommende et kompliment?
Forebygging handler om å skape en kultur der det er lite grobunn for seksuell trakassering. Et viktig spørsmål er: Oppleves det som trygt å være en del av miljøet her? Ofte synes spørsmålet heller å være «Hvor mye kan hen/vi tåle?».
Det er viktig å bygge en kultur som fremmer trygghet mellom menneskene som omgås hverandre.
Det skal være trygt i den forstand at man ikke må høre på kommentarer om kjønn og kropp, det være seg egen eller andres. Det skal være trygt i den forstand at man slipper å høre autoritetspersoner fortelle grove vitser mellom seg eller til barn og unge.
Det skal være trygt i den forstand at voksne er modeller i respektfull omgang med hverandre, både i ord og handling. De voksne rundt barn og unge har her et særlig ansvar, da de oppfattes som modeller for hva som er akseptabelt og ikke.
En ressursside for fagpersoner om sunn seksuell utvikling, og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd.
Nettsiden er utviklet av de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).
Prosjektansvarlig: Psykolog phd Oddfrid Skorpe Tennfjord, RVTS Midt
Redaksjonsansvarlig: Psykologspesialist Steinar Hvål. RVTS Vest
Webansvarlig: Spesialkonsulent Sylvia Haukanes, RVTS Vest
Illustrasjoner: Jens A. Larsen Aas
Illustrasjoner: Pixabay
RVTS NORD
Fiolvegen 15
9016 Tromsø
77 75 43 80
rvtsnord@unn.no
RVTS MIDT
Prinsens gate 1a
7013 Trondheim
72 82 20 05
rvts@stolav.no
RVTS VEST
Ulriksdal 2
5009 Bergen
55 97 66 95
rvts@helse-bergen.no
RVTS ØST
Gullhaugveien 1-3
0484 Oslo
22 58 60 00
post@rvtsost.no
RVTS SØR
Universitetsveien 19
4630 Kristiansand
22 58 60 00
post@rvtssor.no
© 2022 | RVTS | Ved bruk av denne nettsiden aksepterer du cookies fra Google Analytics.
