Til deg som er foresatt eller pårørende

Som forelder, foresatt eller pårørende kan det være vanskelig å vite hva man skal gjøre når man blir bekymret for et barns eller en ungdoms seksuelle atferd.

Rvts foreldre illustrasjon

Mange har behov for bistand fra hjelpeapparat for å sortere inntrykk og følelser, for å vite hvordan man skal gå videre og hvordan ivareta alle berørte parter.

I noen tilfeller kjenner man, eller er i familie med, både den som utøver og den som er utsatt for seksuelle grenseoverskridelser, noe som kan oppleves ekstra belastende.

For mange er det å snakke om seksualitet, inkludert seksualitet som vekker bekymring, preget av usikkerhet og skam. I tillegg kan man være usikker på om det man har sett eller blitt fortalt, er utenfor det som kalles god, sunn og utviklingsmessig adekvat seksuell atferd. Å drøfte hendelsen med andre er nyttig.

Søk hjelp og støtte

Hjelpeapparatet har i økende grad fått kompetanse på seksuell atferd hos barn og unge. Når seksuell atferd hos barn og unge vekker bekymring eller er grenseoverskridende, kan pårørende kontakte kommunalt helsetilbud som helsesykepleier, barnevernstjeneste, kommunepsykolog eller lege for å drøfte det som har skjedd. Dersom hendelsene har skjedd i tilknytning til skole, bør lærer og annet relevant personell ved skolen også kontaktes.

Når barn og unge får en tidlig, tydelig og tilpasset voksenreaksjon etter at de har utsatt andre for en grenseoverskridende seksuell handling, så gjentar de fleste barn og unge ikke denne atferden. Dette er det viktig å være klar over.

Imidlertid utøver noen barn gjentakende grenseoverskridende seksuelle handlinger til tross for inngripen fra voksne. Da kan profesjonell hjelp være nødvendig. Ulike instanser kan samarbeide med familien om å lage en trygghetsplan som beskytter andre barn, samt hindrer at den som utøver settes i lignende posisjoner igjen.

Rvts samarbeid illustrasjon

Spesialkompetanse på skadelig seksuell atferd

Statlige barnehus kan bistå juridisk, bl.a. gi råd om hendelsen(e) bør anmeldelses, gi svar på om hva som skjer under et ev avhør, utredning og videre hjelp i systemet.

BUP (psykiske helsevern – barn og unge), barnevernstjeneste og helsesykepleier kan bidra med utredning, støtte og veiledning. BUP kan også iverksette behandling.

Noen instanser har større kompetanse innenfor dette fagfeltet. Ressursenhet V27 Betanien Bergen har et særlig ansvar i sin helseregion. I løpet av våren 2024 er også planen at de skal etablere et nasjonalt kontaktpunkt for ungdom mellom 16-18 år og deres pårørende og fagpersoner. Det finnes også egne konsultasjonsteam rundt i landet som man kan kontakte. Her kan man søke råd samt at teamene vil bidra til å guide videre til rette hjelpeinstans.

Individuelt tilpasset hjelpetiltak

Barn og unge som utøver grenseoverskridende seksuelle handlinger er en heterogen gruppe, og hjelpetilbudet må tilpasses den enkeltes behov. Hjelpen må bl.a. tilpasses barnets alder, bakgrunn, kontekst, kultur, modningsnivå og omfanget av seksuelle grenseoverskridelser.

Ofte vil nødvendig hjelp inneholde veiledning, samtaleterapi, miljøterapi, systematisk arbeid, tilpasninger og familiearbeid. Seksualitet og seksuell atferd må også adresseres.

For noen vil det være viktig med gjenopprettende prosess. Det betyr at utøver og utsatt får hjelp til dialog, slik at de kan møte på hverandre på ulike arenaer uten å bli plaget. Se også vårt Frokostwebinar.

Ulike årsaker til grenseoverskridende seksuell atferd

Barn og unge som begår overgrep mot andre barn gjør det av ulike grunner. For noen er det å eksperimentere med gryende seksualitet, for andre er det å gjenta handlinger voksne eller andre barn har gjort mot dem. Andre oppgir å ha blitt eksponert for sex mellom voksne, f.eks. gjennom pornografi. I tillegg kommer impulsive handlinger som ikke er planlagt eller ikke har klar årsak. Å ha vært utsatt for fysisk vold, emosjonell omsorgssvikt og seksuelle overgrep, øker risikoen for at barn og unge begår grenseoverskridelser mot andre barn.

Noen har vansker med å tolke andres og egnes signaler, dvs. at deres sosiale ferdigheter er begrenset. For noen av disse barn og unge kan derfor Habiliteringstjenesten være et sted å få god hjelp.

Å benekte er vanlig

Mange unge nekter helt eller delvis for å ha utført grenseoverskridende seksuell atferd. Dette er en normal reaksjon. Veiledning må ikke utelukkende fokusere på innrømmelse og erkjennelse. Å benekte slik atferd øker ikke sjansen for nye hendelser.

Også for foresatte eller andre omsorgspersoner kan det være vanskelig å forstå barnet eller ungdommen å forstå hva som har skjedd. Det vil likevel være viktig at barnet/ungdommen får hjelp samt at foresatte selv ber om støtte i en krevende tid.

Rvts speilbilde illustrasjon

Forebygging er mulig

Å legge til rette for en god og trygg utvikling generelt hos barnet, vil også forebygge grenseoverskridende seksuell atferd. I tillegg er det viktig å adressere mer spesifikke temaer:

Ta initiativ til å snakke om trygghet, grenser, kropp og seksualitet med barn og ungdom.
Skjerme barn fra overveldende eksponering av pornografisk materiale.
Orientere barn og unge om at nettovergrep eller deling av bilder og filmer med seksuelt innhold, kan være straffbare handlinger som kan ha alvorlige konsekvenser for både den utsatte og utøveren.
Generell forebygging av grenseoverskridelser mot barn, inkludert fysisk vold og emosjonell omsorgssvikt.

Tekst: Skrevet i samarbeid mellom RVTS og V27, 2024

Trafikklyset seksualitet hos barn og ungdom

Trafikklyset

Trafikklyset er en guide for voksne til å identifisere, vurdere og gi respons på seksualitet som vekker bekymring. Barn er avhengige av trygge voksne som kan støtte utviklingen av en sunn seksuell helse.

Sist oppdatert 08.03.24