Til deg som er foresatt eller pårørende
Som forelder, foresatt eller pårørende kan det være vanskelig å vite hva man skal gjøre når man blir bekymret for et barns eller en ungdoms seksuelle atferd.
Mange har behov for bistand fra hjelpeapparat for å sortere inntrykk og følelser, for å vite hvordan man skal gå videre og hvordan ivareta alle berørte parter.
I noen tilfeller kjenner man, eller er i familie med, både den som utøver og den som er utsatt for seksuelle grenseoverskridelser, noe som kan oppleves ekstra belastende.
For mange er det å snakke om seksualitet, inkludert seksualitet som vekker bekymring, preget av usikkerhet og skam. I tillegg kan man være usikker på om det man har sett eller blitt fortalt, er utenfor det som kalles god, sunn og utviklingsmessig adekvat seksuell atferd. Å drøfte hendelsen med andre er nyttig.
Søk hjelp og støtte
Hjelpeapparatet har i økende grad fått kompetanse på seksuell atferd hos barn og unge. Når seksuell atferd hos barn og unge vekker bekymring eller er grenseoverskridende, kan pårørende kontakte kommunalt helsetilbud som helsesykepleier, barneverntjeneste, kommunepsykolog eller lege for å drøfte det som har skjedd. Dersom hendelsene har skjedd i tilknytning til skole, bør lærer og annet relevant personell ved skolen også kontaktes.
Noen barn utøver gjentakende grenseoverskridende seksuelle handlinger til tross for inngripen fra voksne. Da kan profesjonell hjelp være nødvendig. Ulike instanser kan samarbeide med familien om å lage en trygghetsplan som beskytter andre barn, samt hindrer at den som utøver settes i lignende posisjoner igjen.
Statlige Barnehus kan bistå juridisk (drøfting om anmeldelse, avhør, utredning og videre hjelp i systemet).
BUP (psykiske helsevern – barn og unge), barneverntjeneste og helsesykepleier kan bidra med utredning, støtte og veiledning. BUP kan også iverksette behandling.
Individuelt tilpasset hjelpetiltak
Barn og unge som utøver grenseoverskridende seksuelle handlinger er en heterogen gruppe, og hjelpetilbudet må tilpasses den enkeltes behov. Hjelpen må bl.a. tilpasses barnets alder, bakgrunn, kontekst, kultur, modningsnivå og omfanget av seksuelle grenseoverskridelser.
Ofte vil nødvendig hjelp inneholde veiledning, samtaleterapi, miljøterapi, systematisk arbeid, tilpasninger og familiearbeid. Seksualitet og seksuell atferd må også adresseres.
For noen vil det være viktig med gjenopprettende prosess. Det betyr at utøver og utsatt får hjelp til dialog, slik at de kan møte på hverandre på ulike arenaer uten å bli plaget.
Ulike årsaker til grenseoverskridende seksuell atferd
Barn og unge som begår overgrep mot andre barn gjør det av ulike grunner. For noen er det å eksperimentere med gryende seksualitet, for andre er det å gjenta handlinger voksne eller andre barn har gjort mot dem. Andre oppgir å ha blitt eksponert for sex mellom voksne, f.eks. gjennom pornografi.
Noen har vansker med å tolke andres og egnes signaler, dvs. at deres sosiale ferdigheter er begrenset. I tillegg kommer impulsive handlinger som ikke er planlagt eller ikke har klar årsak. Å ha vært utsatt for fysisk vold, emosjonell omsorgssvikt og seksuelle overgrep, øker risikoen for at barn og unge begår grenseoverskridelser mot andre barn.
Å benekte er vanlig
Mange unge nekter helt eller delvis for å ha utført grenseoverskridende seksuell atferd. Dette er en normal reaksjon. Veiledning må ikke utelukkende fokusere på innrømmelse og erkjennelse. Å benekte slik atferd øker ikke sjansen for nye hendelser.
Forebygging er mulig
Å legge til rette for en god og trygg utvikling generelt hos barnet, vil også forebygge grenseoverskridende seksuell atferd. I tillegg er det viktig å adressere mer spesifikke temaer:
Tekst: Skrevet i samarbeid mellom RVTS og V27, 2021
Trafikklyset
Trafikklyset er en guide for voksne til å identifisere, vurdere og gi respons på seksualitet som vekker bekymring. Barn er avhengige av trygge voksne som kan støtte utviklingen av en sunn seksuell helse.