I Oslo i 2018 svarte 3.6 % (400 personer) av elevene som deltok i Ung i Oslo fra videregående skole, at de hadde gjort seksuelle handlinger mot goder det siste året. Gutter har noe oftere slike erfaringer enn jenter. De fleste jentene sa de var 16 år første gang de byttet sex, mens en del av guttene var under den seksuelle lavalderen.
Det er ikke ulovlig å selge sex i Norge, men å kjøpe sex er forbudt (Straffeloven §316). Å kjøpe sex fra en person mellom 16 og 18 år er straffeskjerpende (Straffeloven §309). Hvis noen kjøper eller bytter sex fra en person under 16 år regnes det i norsk lov som et seksuelt overgrep mot barn (Straffeloven §302, §303, §304). Hvis personen er under 14 år regnes kjøp av sex fra denne personen som voldtekt av barn (Straffeloven §299, §300, §301)).
De fleste unge som bytter sex vil sjelden se på sine handlinger som prostitusjon. For noen skjer det i forbindelse med utforskning av seksualitet og grenser, mens det for andre kan skje som en løsningsstrategi i en krise, en måte å skaffe seg rusmidler på eller som en form for selvskading/selvregulering. Godene ungdom bytter sex for å oppnå kan for eksempel være gaver, elektronikk, klær, mat, reise, sminke, tobakk, rusmidler, penger, innpass i et miljø eller voksenkontakt/omsorg.
For noen kan bytte av sex gi en følelse av verdi, makt og kontroll, mens andre kan oppleve det som krenkende og skadelig. Noen kan ha slike erfaringer uten at det oppleves som problematisk eller at det har alvorlige konsekvenser.
For andre kan det oppleves om noe vondt og med negative konsekvenser. Opplevelsene kan også endres over tid.
Unge som bytter sex, gjør ofte seksuelle handlinger med et annet motiv enn å oppnå noe seksuelt selv.
Hvis du får kjennskap til at en ungdom har sex med personer de gir uttrykk for at de nødvendigvis ikke har lyst til å ha sex med, bør du ta opp tematikken med vedkommende.
Tegn på at personen bytter seksuelle tjenester kan være at personen har mer penger eller flere dyre ting enn vanlig, som det er uklart hvor kommer fra. Man kan også være oppmerksom på maktbalansen i relasjonene hen beskriver å være i, og om det er noe som tyder på at det kan dreie seg om et bytteforhold.
At ungdom bruker sex som kapital for å oppnå ikke-seksuelle goder, presenteres av og til som en del av unges seksualvaner.
Men – er det virkelig slik? Hvor vanlig er det at ungdom bruker sex som byttemiddel? Og hvordan bør vi snakke med unge om tematikken?
Når man snakker med unge om salg og bytte av sex bør man være særlig bevisst på egne følelser og forestillinger knyttet til tematikken. De aller fleste har tanker om hvordan det hadde vært for dem selv å selge sex, og det er viktig at man har et bevisst forhold til at personen du snakker med ikke er deg selv og kan oppleve dette helt annerledes.
Det er mange forestillinger og fordommer knyttet til personer som selger eller bytter sex. De som har disse erfaringene er i de aller fleste tilfeller klar over dette, og mange skjuler erfaringene fordi de er redd for hva omverden kommer til å si og hvilke konsekvenser åpenhet om erfaringene kan medføre. Det er derfor viktig at man ikke påfører personen man snakker med ekstra skam. Det er viktig å stille nysgjerrige og åpne spørsmål, og ikke bruker ord og uttrykk som kan påføre ekstra skam eller stigma. Unngå å bruke ord som prostitusjon, prostituert, selge sex, selge kroppen din hvis personen ikke bruker disse ordene selv. Ha fokus på at dette er en handling hen har gjort, og forsøk å få hen til å reflektere rundt hvilken funksjon denne handlingen har i hens liv. Det er viktigere å finne ut om vedkommende er i en sårbar situasjon med grunn til bekymring, fremfor å definere handlingen som salg og bytte av sex.
Emilie trenger en trygg voksen å snakke med. Du kan gjøre et forsøk på snakkemedbarn.no
En ressursside for fagpersoner om sunn seksuell utvikling, og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd.
Nettsiden er utviklet av de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).
Prosjektansvarlig: Psykolog phd Oddfrid Skorpe Tennfjord, RVTS Midt
Redaksjonsansvarlig: Psykologspesialist Steinar Hvål. RVTS Vest
Webansvarlig: Spesialkonsulent Sylvia Haukanes, RVTS Vest
Illustrasjoner: Jens A. Larsen Aas
Illustrasjoner: Pixabay
RVTS NORD
Fiolvegen 15
9016 Tromsø
77 75 43 80
rvtsnord@unn.no
RVTS MIDT
Prinsens gate 1a
7013 Trondheim
72 82 20 05
rvts@stolav.no
RVTS VEST
Ulriksdal 2
5009 Bergen
55 97 66 95
rvts@helse-bergen.no
RVTS ØST
Gullhaugveien 1-3
0484 Oslo
22 58 60 00
post@rvtsost.no
RVTS SØR
Universitetsveien 19
4630 Kristiansand
22 58 60 00
post@rvtssor.no
© 2022 | RVTS | Ved bruk av denne nettsiden aksepterer du cookies fra Google Analytics.
