«Samtykkeloven»
Fra 1.juli 2025 har Norge fått en ny lov – populært kalt samtykkeloven. Egentlig heter det ikke samtykkeloven, men kravet til samtykke er eksplisitt lagt inn i straffelovens §291 som omhandler voldtekt. Her står det at det er straffbart dersom man «har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det». Lovendringen er kommet fordi man ønsker å være tydelig på at seksuell omgang skal være frivillig. Den understreker at det er viktig at alle som har sex med noen vet at den (de) andre ønsker å delta i dette, det vil si at samtykke er en aktiv handling. Er du i tvil om den andre vil, så skal du heller avstå fra å ha sex eller forsikre deg om at den andre ønsker sex, noe som ofte blir uttrykt som «bare ja betyr ja!». Lovteksten inkluderer at samtykke kan gis verbalt eller gjennom annen handling. Slik ønsker loven å styrke rettssikkerheten til den som ikke har samtykket til sex.
En viktig endring med loven er at det nå er eksplisitt at man også kan bli voldtatt uten at man må bevise at det er brukt vold og trusler eller at man var ute av stand til å motsette seg handlingen. Mangel på samtykke skal i en rettssak kunne være nok. Norge har med denne loven tilpasset seg Istanbul-konvensjonen som krever at seksuell omgang uten samtykke skal kriminaliseres.
Det er delte meninger om denne loven gir bedre rettssikkerhet. Fra Sverige og Danmark, som innførte en slik lov noen år før Norge, vet vi at den har ført til at flere blir dømt for voldtekt. Kritikerne mener at det også har ført til at flere feilaktig blir dømt for voldtekt. I mange av disse sakene handler det om unge mennesker der ord står mot ord og begge er påvirket av alkohol eller annen rus. Vi vet at ruspåvirkning gjør noe med vår evne til å kommunisere samt å tolke andres kommunikasjon, så man kan ikke utelukke at dette har skapt situasjoner der det er vanskelig å vite om det som har skjedd er samtykket til eller ikke.
Gitt dette, så mener flere at for å hindre voldtekter er ikke endringer i straffeloven det viktigste virkemiddelet. Forebygging av voldtekt må uansett skje også på andre arenaer. Samfunnets normer og regler er viktige i forebyggingsarbeid, f.eks. normer og holdninger om kjønn, kropp og seksualitet. Vi vet også at å utvikle gode relasjonelle ferdigheter er viktig, det samme er evne til å kjenne egne og andres grenser og ha respekt for disse. Samtykkeloven kan være med på å løfte det fakta at kvinner er de som rammes mest av seksuell vold, og at menn er de som typisk utøver dette. Slik kan den være et viktig redskap inn i likestillingsarbeidet. Loven kan også være et godt utgangspunkt i seksualundervisning for å drøfte hvordan man vet om sexen er samtykket til eller ikke. Loven gir uansett et sterkt normativt signal om at kun ja betyr ja!