Konfliktrådets rolle i saker med SSA

samtale

Når ungdom i alderen 15-18 år har begått et seksuallovbrudd, kan saken overføres til konfliktrådet fra politi eller domstol. Det skjer som en del av straffereaksjonene ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff, som er tilpasset den unge som har brutt loven. Sakene konfliktrådet håndterer varierer i alvorlighetsgrad og kompleksitet, men felles for dem er at ungdommen må ta ansvar for handlingen, samtidig som de får hjelp til å forstå hvorfor det skjedde og hva som skal til for å hindre nye lovbrudd.

Ungdomsoppfølging og ungdomsstraff

Ved ungdomsoppfølging fastsetter påtalemyndigheten gjennomføringstiden. Gjennomføringstiden kan være fra 120 dager til ett år, og ungdommen og vergene må samtykke til reaksjonen

Ved ungdomsstraff fastsetter domstolen gjennomføringstiden. Gjennomføringstiden kan være fra 120 dager til to år. Dersom den fengselsstraffen som ville ha blitt idømt uten ungdomsstraff er lengre enn to år, kan en gjennomføringstid på inntil tre år fastsettes.

I begge tilfeller leder konfliktrådet gjennomføringen, og ungdommen følges opp over tid. Målet er å kombinere ansvarliggjøring, rehabilitering og trygghet for både ungdommen, fornærmede og omgivelsene.

Kartlegging

Konfliktrådet gjør en grundig kartlegging av ungdommens situasjon og behov når de mottar en ny sak. Alle ungdomskoordinatorer har fått opplæring i PROFESOR – et verktøy for kartlegging av barn og unge som har utført, eller står i fare for å utføre, grenseoverskridende seksuelle handlinger. Gjennom kartleggingsarbeidet får ungdomskoordinatoren et bredere og mer nyansert bilde av ungdommens livssituasjon. Bruk av PROFESOR hjelper med å identifisere både styrker, ressurser og risiko – i familien, blant venner og i ungdommen selv.


Informasjonen fra PROFESOR er et viktig bidrag inni det øvrige kartleggingsarbeidet som bidrar til å skissere en ungdomsplan som faktisk treffer og virker.

Ungdomskoordinator, ungdomsteam og ungdomsplan

Når Konfliktrådet mottar en sak, oppnevnes en ungdomskoordinator som leder og koordinerer straffegjennomføringen og følger opp ungdommen. Rundt ungdommen settes det sammen et ungdomsteam, som ofte består av representanter fra barnevernstjenesten, skole/PPT, BUP, politi og foresatte. I ungdomsstraffesaker er også politi og kriminalomsorg obligatoriske deltakere i oppfølgingsteamet.

En sentral del av arbeidet er ungdomsplanmøtet, som markerer starten på straffegjennomføringen. Her møtes ungdommen, verge og oppfølgingsteamet for å bli enige om en ungdomsplan med konkrete mål og tiltak. Ungdomsplanen er individuelt tilpasset og kan for eksempel inneholde:

  • behandling eller samtaler hos BUP, psykolog eller annen fagperson
  • trygghets- og kontrolltiltak, som kontaktforbud, ruskontroll eller endrede rutiner
  • oppfølging av skole, arbeid og fritidsaktiviteter
  • foreldreveiledning og støtte til omsorgspersoner

Ungdomsteamet følger ungdommen gjennom hele straffegjennomføringen, og har både en støttende og kontrollerende rolle. Planen er forpliktende og følges opp jevnlig. Ved brudd reageres det alltid, og ved alvorlige brudd kan saken sendes tilbake til påtalemyndighet eller domstol.

Gjenopprettende prosesser

Konfliktrådet bygger sitt arbeid på prinsipper fra gjenopprettende rett. Gjenopprettende prosesser handler om å håndtere lovbrudd på måter som, så langt det er mulig, reparerer skade og gir rom for forståelse, ansvar og videre dialog. Deltakelse er alltid frivillig, og trygghet er en grunnleggende forutsetning.

I saker som gjelder seksuallovbrudd vurderes gjenopprettende prosesser alltid med stor varsomhet. Slike saker kan innebære alvorlige krenkelser, og hensynet til den som er utsatt for handlingen veier tungt. Et møte mellom fornærmede og ungdommen kan bare gjennomføres dersom det er trygt, faglig forsvarlig og begge parter ønsker det.

Når gjenopprettende prosesser benyttes, tar de utgangspunkt i partenes behov, bekymringer og forventninger. Målet er ikke forsoning, men å skape trygghet, tydelighet og mulighet for å bli hørt. Slike prosesser kan gi ungdommen en dypere forståelse av konsekvensene av handlingene, og gi den fornærmede anledning til å stille spørsmål og formidle hvordan hendelsen har påvirket dem.

Noen ganger skjer dette gjennom et møte ansikt til ansikt, andre ganger mer indirekte – for eksempel gjennom skriftlig formidling, telefon- eller videomøter, eller ved at Konfliktrådet formidler budskap mellom partene, basert på samtykke. Gjenopprettende arbeid kan også innebære møter med andre som er berørt av det som har skjedd, eller arbeid med relasjoner og nettverk som kan gi ungdommen støtte under og etter straffegjennomføringen.

Kort oppsummert

Konfliktrådet jobber strukturert og tverrfaglig med ungdom som har begått seksuallovbrudd. Gjennom kartlegging, ungdomsplaner, gjenopprettende prosesser og samarbeid med andre instanser får ungdommen hjelp til å ta ansvar og endre kurs, samtidig som fornærmede og omgivelsene ivaretas på en trygg måte.

Referanser

Sist oppdatert 13.01.2026