I all seksualundervisning til barn og unge så er temaet samtykke viktig. Samtykke er den normen all seksuell atferd mellom personer skal være basert på. Dette for å hindre at noen utsetter seg selv eller andre for krenkelse eller overgrep. Samtykke handler om at man hele tiden gjennom den seksuelle leken og utforskingen, skal være sikker på at den andre, og en selv, vil det som skjer. Ingen av partene skal være i tvil. I mange seksuelle handlinger skjer dette helt naturlig og av seg selv. Dette fordi man er oppmerksom på hva man selv vil, og hva den andre vil, og man handler i samsvar med dette. Man «danser» sammen i en fin og intim dans, som gir glede og nytelse.
Men hvordan vet man hva man selv vil og ikke vil, og hvordan kan man vite om den andre vil eller ikke vil? Lena Gunnarson skriver i sin bok «Samtyckedynamiker» at samtykke er såre enkelt og samtidig uhyre komplisert. Fordi det handler om samspill mellom mennesker, og også om forhandlinger med ens eget indre. Dette samspillet er bl.a. styrt av ulike kulturelle og sosiale forventninger og holdninger, i tillegg til biologiske prosesser. Sex er ikke bare en kroppslig handling som å stryke med hendene, kysse og kjæle.
I Norge har vi bestemt at barn under 16 år ikke er modne nok til å fullt ut forstå hva samtykke til seksuelle handlinger er. De skal derfor slippe å få spørsmål om deltagelse i slike handlinger, både fra andre barn og fra voksne. Så vet vi at mange likevel deltar i seksuelle handlinger, og opplever også selv at de er modne nok til å vurdere dette. I mange tilfeller med rette da ungdom modnes i forskjellig tempo. Vi må uansett fremme god refleksjon omkring egne og andres grenser, og vi må også hjelpe dem til å forstå de norske lovene på feltet.
Formidlingsfilm for og med unge om hvordan man kan oppfatte og kommunisere seksuelt samtykke. Det overordnede målet er å forebygge seksuelle krenkelser og overgrep. Flere filmer om samtykke finner du her.
Gjennom ungdomstiden skal unge finne sin egen identitet, og bli mer trygg og bevisst på hvem de selv er og hva de selv liker og ønsker. Dette er en krevende prosess, men mange opplever det også som en god og spennende tid. Slik er ungdomstiden en utprøvingstid på ulike områder, også på det seksuelle området. Å si til ungdommene at de selv må finne ut hva de liker og ikke liker, er flott.
Samtidig er det viktig å hjelpe dem til å se sammenhengen mellom deres egne verdier og holdninger og de grensene de har for seg selv. For noen vil det f.eks. ikke være nødvendig å prøve ut trekantsex for å se om dette er noe for dem, hvis de har en holdning om at sex er noe de har forbeholdt seg selv og en kjæreste.
Samtykke skjer gjennom en kommunikasjon – både med ens eget indre og mellom de som har sex. Det enkleste er om dette skjer muntlig, dvs at den ene spør den andre om hen vil og den andre kan svare ja eller nei, og så følger man det som er sagt. Vi kommuniserer imidlertid med hele kroppen, og det å tolke egne og andres kroppssignaler er også viktig. Mange er gode på å tolke kroppsspråk, andre er dårlige på det.
Noen trenger derfor en tydeligere opplæring, også i hva som er lov og rett, da dette kan hjelpe dem til å forstå hvor grensene går. Det kan være så konkret som å si at det er forbudt å ta en jente på brystene. Dersom man skal det, så må man ha spurt først og fått et tydelig ja. Så hender det at personer kroppsspråket ikke er i samsvar med det verbale, f.eks. at man sier ja, men gråter og ser redd ut. I slike tilfeller skal man også stoppe.
Å overtale noen til å ha sex når de faktisk ikke vil, er ikke å få et samtykke. Å manipulere, eller presse noen, til å gjøre noe de ikke vil, er aldri greit. Forestillinger om kjønn kan spille inn. Kanskje tror gutten at det er forventet at jenta skal være tilbakeholdende, men at hun egentlig vil? Kanskje tenker jenta at gutter alltid vil, så dersom han signaliserer noe annet, så må det være fordi han er sjenert?
I kulturen vår finnes det seksuelle «bruksanvisninger». Disse forteller oss hva som er ok å gjøre i hvilken situasjon og med hvem. Disse kan være til hjelp for barn og unge. Eksempel på slike «bruksanvisninger» kan være at man kun kysser den man har lyst til å kysse eller at man ikke sender videre nakenbilder man selv har fått på mobilen.
Andre «bruksanvisninger» kan skape problemer. Dersom man har fått en oppfatning av at «dette er noe alle gjør» så kan det skape en forventning til seg selv om at man «bare må» være med på en slik seksuell handling selv om man inni seg er usikker og også ikke kjenner at det gir noen god følelse. Å trekke seg fra en seksuell handling med noen man opplever som en viktig (kjæreste-)relasjon kan føles som å trekke hele relasjonen i tvil eller å få den andre til å føle seg dum, skamfull eller verdiløs.
«Bruksanvisningene» eller de seksuelle skriptene, barn og unge møter kan være motstridende og vanskelig å navigere i eller sammenholde. De kan oppleve at vennene sine skript er svært forskjellig fra det familiekulturen formidler eller skolen underviser. Dette igjen kan også være forskjellig fra det de møter i egen religion eller det de ser på nettet. Gjennom ungdomstiden vil likevel de fleste lære seg å manøvrere i dette landskapet og bli tryggere på hvilke verdier og normer som er viktige for dem i utøvelsen av sin egen seksualitet. Å støtte de unge i deres selvrefleksjon rundt disse temaene, er viktig.
Alle har vi erfaring med at vi blir med på ting for å slippe negative konsekvenser, og dette gjelder også på det seksuelle området. Fordi seksualiteten er så intim og privat for oss, så kan dette få større negative konsekvenser for en selv enn man så for seg. I undervisning om samtykke vil dette derfor være et viktig tema. Til en slik refleksjon vil det være sentralt å drøfte om man i slike situasjoner, når man oppdager at man egentlig vil trekke seg fra sexen, har et større handlingsrom? Kan man f.eks. dreie sexen over til en type sex som man selv liker og føler seg vel med.
En ressursside for fagpersoner om sunn seksuell utvikling, og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd.
Nettsiden er utviklet av de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).
Prosjektansvarlig: Psykolog phd Oddfrid Skorpe Tennfjord, RVTS Midt
Redaksjonsansvarlig: Psykologspesialist Steinar Hvål. RVTS Vest
Webansvarlig: Spesialkonsulent Sylvia Haukanes, RVTS Vest
Illustrasjoner: Jens A. Larsen Aas
Illustrasjoner: Pixabay
RVTS NORD
Fiolvegen 15
9016 Tromsø
77 75 43 80
rvtsnord@unn.no
RVTS MIDT
Prinsens gate 1a
7013 Trondheim
72 82 20 05
rvts@stolav.no
RVTS VEST
Ulriksdal 2
5009 Bergen
55 97 66 95
rvts@helse-bergen.no
RVTS ØST
Gullhaugveien 1-3
0484 Oslo
22 58 60 00
post@rvtsost.no
RVTS SØR
Universitetsveien 19
4630 Kristiansand
22 58 60 00
post@rvtssor.no
© 2022 | RVTS | Ved bruk av denne nettsiden aksepterer du cookies fra Google Analytics.
