Mange har behov for bistand fra hjelpeapparat for å sortere inntrykk og følelser, for å vite hvordan man skal gå videre og hvordan ivareta alle berørte parter.
I noen tilfeller kjenner man, eller er i familie med, både den som utøver og den som er utsatt for seksuelle grenseoverskridelser, noe som kan oppleves ekstra belastende.
For mange er det å snakke om seksualitet, inkludert seksualitet som vekker bekymring, preget av usikkerhet og skam. I tillegg kan man være usikker på om det man har sett eller blitt fortalt, er utenfor det som kalles god, sunn og utviklingsmessig adekvat seksuell atferd. Å drøfte hendelsen med andre er nyttig.
Hjelpeapparatet har i økende grad fått kompetanse på seksuell atferd hos barn og unge. Når seksuell atferd hos barn og unge vekker bekymring eller er grenseoverskridende, kan pårørende kontakte kommunalt helsetilbud som helsesykepleier, barneverntjeneste, kommunepsykolog eller lege for å drøfte det som har skjedd. Dersom hendelsene har skjedd i tilknytning til skole, bør lærer og annet relevant personell ved skolen også kontaktes.
En utredning bør si noe om hvilke faktorer som øker risikoen for ny grenseoverskridende seksuell atferd, men like viktig om hvilke styrker som reduserer risiko for at nye grenseoverskridelser skjer. Videre vil en utredning være retningsgivende for hva barnet/ungdommen trenger hjelp med og hvordan forholdene rundt barnet/ungdommen skal tilrettelegges. Tjenesteapparatet vil kunne bidra med hjelp til utøver, utsatt, familie, skole, nærmiljø og andre.
Trafikklyset er en guide for voksne til å identifisere, vurdere og gi respons på seksualitet som vekker bekymring. Barn er avhengige av trygge voksne som kan støtte utviklingen av en sunn seksuell helse.
Barn og unge som utøver grenseoverskridende seksuelle handlinger er en heterogen gruppe, og hjelpetilbudet må tilpasses den enkeltes behov. Hjelpen må bl.a. tilpasses barnets alder, bakgrunn, kontekst, kultur, modningsnivå og omfanget av seksuelle grenseoverskridelser.
Ofte vil nødvendig hjelp inneholde veiledning, samtaleterapi, miljøterapi, systematisk arbeid, tilpasninger og familiearbeid. Seksualitet og seksuell atferd må også adresseres.
For noen vil det være viktig med gjenopprettende prosess. Det betyr at utøver og utsatt får hjelp til dialog, slik at de kan møte på hverandre på ulike arenaer uten å bli plaget.
Barn og unge som begår overgrep mot andre barn gjør det av ulike grunner. For noen er det å eksperimentere med gryende seksualitet, for andre er det å gjenta handlinger voksne eller andre barn har gjort mot dem. Andre oppgir å ha blitt eksponert for sex mellom voksne, f.eks. gjennom pornografi.
Noen har vansker med å tolke andres og egnes signaler, dvs. at deres sosiale ferdigheter er begrenset. I tillegg kommer impulsive handlinger som ikke er planlagt eller ikke har klar årsak. Å ha vært utsatt for fysisk vold, emosjonell omsorgssvikt og seksuelle overgrep, øker risikoen for at barn og unge begår grenseoverskridelser mot andre barn.
Det er et mål at barn skal utvikle en sunn seksualitet hvor de overholder andres grenser og ikke ukritisk eksponerer seg selv seksuelt. Barn som utøver grenseoverskridende seksuelle handlinger trenger trygge voksne som rettleder, setter grenser og støtter opp om sunn seksuell utvikling.
Reaksjoner fra voksne må være tydelige, tilpasset barnets modningsnivå og komme tidlig etter at hendelsen har skjedd, men uten å påføre barnet skam. De fleste barn stopper når de får reaksjoner fra voksne.
Mange unge nekter helt eller delvis for å ha utført grenseoverskridende seksuell atferd. Dette er en normal reaksjon. Veiledning må ikke utelukkende fokusere på innrømmelse og erkjennelse. Å benekte slik atferd øker ikke sjansen for nye hendelser.
Å legge til rette for en god og trygg utvikling generelt hos barnet, vil også forebygge grenseoverskridende seksuell atferd. I tillegg er det viktig å adressere mer spesifikke temaer:
Tekst: Skrevet i samarbeid mellom RVTS og V27, 2021
A website with resources about healthy sexual development and how to deal with problematic and harmful sexual behaviour.
The website is developed by the Regional center on violence, traumatic stress and suicide prevention (RVTS).
Project manager: Oddfrid Skorpe Tennfjord, psychologist phd, RVTS Midt
Managing editor: Steinar Hvål, psychologist, RVTS Vest
Webmaster: Sylvia Haukanes, consultant, RVTS Vest
Illustrations: Jens A. Larsen Aas
Illustrations: Pixabay
RVTS NORD
Fiolvegen 15
9016 Tromsø
77 75 43 80
rvtsnord@unn.no
RVTS MIDT
Prinsens gate 1a
7013 Trondheim
72 82 20 05
rvts@stolav.no
RVTS VEST
Ulriksdal 2
5009 Bergen
55 97 66 95
rvts@helse-bergen.no
RVTS ØST
Gullhaugveien 1-3
0484 Oslo
22 58 60 00
post@rvtsost.no
RVTS SØR
Universitetsveien 19
4630 Kristiansand
22 58 60 00
post@rvtssor.no
© 2022 | RVTS | By using this website, you are agreeing to the use of cookies, Google Analytics.
