rvts_speil

Not yet translated

Vestlig kultur har i århundrer vært preget av heteronormativitet, hvor heterofil legning har vært ansett som det normale og naturlige. Avvik fra et heterofilt forhold har i hovedsak vært ansett om unaturlig og tillært.

Unge i dag vokser opp i et samfunn der tradisjonelle kjønnsrollemønstre stadig utfordres. Nye kjønnskategorier gir større variasjon i seksuelle identiteter, og mer komplekse kategorier for kjønn etableres.
Det er viktig at vi som fagpersoner kan være gode samtalepartnere når unge utforsker, eller kjenner på en usikkerhet knyttet til, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering. Det er også viktig å huske på at den seksuelle identiteten er en del av det å finne sin identitet generelt, og at dette «arbeidet» typisk skjer i ungdomstiden.

Begrepsbruk

Det brukes ulike betegnelser for å beskrive ulike utrykk for kjønn og seksualitet, og disse er også stadig i endring. Mange foretrekker å bruke paraplybegreper for å betegne mangfoldet. I dag bruker stadig flere betegnelsen «skeiv». «Skeiv» viser til de av oss som bryter med hetero- og tokjønnsnormen på ulike måter. LHBTIQ+ brukes også hyppig, og er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, intersex, queer og «resten». I denne teksten har vi valgt å bruke «skeiv» som paraplybetegnelse.

Kjønnsidentitet handler om hvilket kjønn vi føler oss som og begrenses ikke til det biologiske kjønnet en ble født med.

Benevnelsen cis-kjønnet brukes når en identifiserer seg med sitt biologiske kjønn, og benevnelsen transpersoner kan brukes når så ikke er tilfellet.  Personer som ikke identifiserer seg med to-kjønnsmodellen omtales også som ikke-binære.

Kjønnsuttrykk handler om måten vi utrykker vår kjønnsidentitet på og hvordan vi ønsker å fremstå. Dette gjøres ved at vi sender «signaler» til andre gjennom for eksempel klær, stemmebruk, sminke og bevegelser.

Seksuell orientering handler om hvem vi tiltrekkes seksuelt av, forelsker oss i og har romantiske følelser for.

phone wallpaper, lgbtq, queer-7103103.jpg

Sårbarhet og minoritetsstress

Å bryte med heteronormen og to-kjønnsnormen i dagens samfunn, kan medføre minoritetsstress. Minoritetsstress kan oppstå når vi føler oss som en minoritet eller at vår kjønnsidentitet, vårt kjønnsuttrykk eller vår seksuelle orientering ikke anerkjennes. Det er ikke uvanlig at minoritetsstress medfører at vi tilstreber å passe inn i normen vi oppfatter at samfunnet ønsker at vi skal følge. For noen av oss kan dette føre til at vi blir kjærester med personer vi ikke ønsker å være kjæreste med eller har sex med personer vi ikke ønsker å ha sex med, fordi vi ønsker å passe inn. Det er heller ikke uvanlig at minoritetsstress fører til sosial angst, isolasjon eller skolevegring blant unge.

Forskning viser dessverre at de av oss som identifiserer seg som skeive rapporterer om dårligere livskvalitet enn befolkningsgjennomsnittet. Videre viser forskning at en større andel skeive utsettes for vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep/krenkelser og hatkriminalitet.

Terrorangrepet i Oslo fredag 24. juni 2022 vitner om hvor alvoret. I levekårsundersøkelser ser man også at flere skeive har forsøkt å ta sitt eget litt, har hatt selvmordstanker og lider av angst og depresjon sammenlignet med de som oppgir at de er heterofile.

Tips til hvordan være inkluderende

Som fagpersoner er det viktig å møte barn og unge med en inkluderende og åpen måte. Her er noen tips til hvordan du kan gjøre en forskjell:

  • Ikke la din egen seksualitet være normgivende
  • Vær åpen og nysgjerrig i møte med de unge du møter
  • Ikke anta at du vet hvilken seksuell orientering den du snakker med har. Hvis de for eksempel snakker om forelskelse kan du bruke et kjønnsnøytralt ord som «partner» eller «kjæreste» frem til den du snakker med har sagt hvilket kjønn de forelsker seg i. Spør hvis du er usikker
  • Skap et «trygt rom» ved å plassere «skeive markører» som brosjyrer, plakater, bøker eller for eksempel et regnbueflagg eller transflagg på kontoret, på venterommet, i klasserommet, barnehagen osv.
  • Arranger eller marker Pride der du jobber og delta på lokale Pride-arrangementer
  • Snakk inkluderende, ikke om «oss» og «dem». Dette kan du lett gjøre ved å for eksempel si «de av oss som er skeive» fremfor «de skeive»
  • Ikke bland sammen kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering
  • Hvis du er usikker på hvilken kjønnsidentitet personen du snakker med har, så spør hvilket pronomen personen foretrekker. Dette kan være en god inngangsport til å snakke om temaet.
Kilder: