En ressursside for fagpersoner om sunn seksuell utvikling,
og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd

Meny

Til deg som er foresatt eller pårørende

Som forelder, foresatt eller pårørende kan det være vanskelig å vite hva man skal gjøre når man blir bekymret for et barns eller en ungdoms seksuelle atferd.

Mange har behov for bistand fra hjelpeapparat for å sortere inntrykk og følelser, for å vite hvordan man skal gå videre og hvordan ivareta alle berørte parter. I noen tilfeller kjenner man, eller er i familie med, både den som utøver og den som er utsatt for seksuelle grenseoverskridelser, noe som kan oppleves ekstra belastende. 

For mange er det å snakke om seksualitet, inkludert seksualitet som vekker bekymring, preget av usikkerhet og skam. I tillegg kan man være usikker på om det man har sett eller blitt fortalt, er utenfor det som kalles god, sunn og utviklingsmessig adekvat seksuell atferd. Å drøfte hendelsen med andre er derfor nyttig.

Søk hjelp og støtte

Hjelpeapparatet har i økende grad fått kompetanse på seksuell atferd hos barn og unge. Når seksuell atferd hos barn og unge vekker bekymring, oppleves problematisk eller skadelig, kan pårørende kontakte kommunalt helsetilbud som helsesykepleier, barneverntjeneste, kommunepsykolog eller lege for å drøfte det som har skjedd. Dersom hendelsene har skjedd i tilknytning til skole, bør lærer og annet relevant personell ved skolen også kontaktes.

Noen barn utøver problematisk eller skadelig seksuell atferd som gjentar seg til tross for inngripen fra voksne. Da kan profesjonell hjelp være nødvendig. Ulike instanser kan samarbeide med familien om å lage en trygghetsplan som beskytter andre barn, samt hindrer at den som utøver settes i lignende posisjon igjen.

Statlige barnehus kan bistå juridisk (drøfting om anmeldelse, avhør, utredning og videre hjelp i systemet). BUP (psykiske helsevern – barn og unge), barneverntjeneste og helsesykepleier kan bidra med utredning, støtte og veiledning. BUP kan også iverksette behandling.

En utredning bør si noe om hvilke faktorer som øker risikoen for ny grenseoverskridende seksuell atferd, men like viktig om hvilke styrker som reduserer risiko for at nye grenseoverskridelser skjer. Videre vil en utredning være retningsgivende for hva barnet/ungdommen trenger hjelp med og hvordan forholdene rundt barnet/ungdommen skal tilrettelegges. Tjenesteapparatet vil kunne bidra med hjelp til utøver, utsatt, familie, skole, nærmiljø og andre.

Barn og unge som utøver grenseoverskridende seksuelle handlinger er en heterogen gruppe, og hjelpetilbudet må tilpasses den enkeltes behov. Hjelpen må bl.a. tilpasses barnets alder, bakgrunn, kontekst, kultur, modningsnivå og omfanget av seksuelle grenseoverskridelser. Ofte vil nødvendig hjelp inneholde veiledning, samtaleterapi, miljøterapi, systematisk arbeid, tilpasninger og familiearbeid. Seksualitet og seksuell atferd må også adresseres.

For noen vil det være viktig med gjenopprettende prosess. Det betyr at utøver og utsatt får hjelp til dialog, slik at de kan møte på hverandre på ulike arenaer uten å bli plaget.

Ulike årsaker til grenseoverskridende seksuell atferd

Barn og unge som begår overgrep mot andre barn gjør det av ulike grunner. For noen er det å eksperimentere med gryende seksualitet, for andre er det å gjenta handlinger voksne eller andre barn har gjort mot dem. Andre igjen oppgir å ha blitt eksponert for sex mellom voksne, f.eks. gjennom pornografi. Noen har vansker med å tolke andres og egnes signaler, dvs at deres sosiale ferdigheter er begrenset. I tillegg kommer impulsive handlinger som ikke er planlagt eller ikke har klar årsak. Å ha vært utsatt for fysisk vold, emosjonell omsorgssvikt og seksuelle overgrep, øker risikoen for at barn og unge begår grenseoverskridelser mot andre barn.

Voksne kan veilede

Det er et mål at barn skal utvikle en sunn seksualitet hvor de overholder andres grenser og ikke ukritisk eksponerer seg selv seksuelt. Barn som utøver grenseoverskridende seksuelle handlinger trenger trygge voksne som rettleder, setter grenser og støtter opp om sunn seksuell utvikling. Reaksjoner fra voksne må være tydelige, tilpasset barnets modningsnivå og komme tidlig etter at hendelsen har skjedd, men uten å påføre barnet skam. De fleste barn stopper når de får reaksjoner fra voksne.

Å benekte er vanlig

Mange unge nekter helt eller delvis for å ha utført grenseoverskridende seksuell atferd. Dette er en normal reaksjon. Veiledning må ikke utelukkende fokusere på innrømmelse og erkjennelse. Å benekte slik atferd øker ikke sjansen for nye hendelser.

 Forebygging er mulig

Å legge til rette for en god og trygg utvikling generelt hos barnet, vil også forebygge problematisk og skadelig seksuell atferd. I tillegg er det viktig å adressere mer spesifikke temaer:

– Ta initiativ til å snakke om trygghet, grenser, kropp og seksualitet med barn og ungdom.

– Skjerme barn fra overveldende eksponering av pornografisk materiale.

– Orientere barn og unge om at nettovergrep eller deling av bilder og filmer med seksuelt innhold, kan være straffbare handlinger som kan ha alvorlige konsekvenser for både den utsatte og utøveren.

– Generell forebygging av grenseoverskridelser mot barn, inkludert fysisk vold og emosjonell omsorgssvikt.

Tekst: Skrevet i samarbeid mellom RVTS og V27, 2021