Ressursside om normal seksuell utvikling, og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd

Meny

Rød atferd


Skadelig seksuell atferd
er skadelig både for barnet som utsettes og barnet som utfører handlingene, og trenger umiddelbar reaksjon og handling fra voksne.

 

Voksnes rolle: plikt til å beskytte

Når barn og unge viser en seksuell atferd som kan skade andre eller seg selv, er det de voksnes plikt å reagere samt sørge for hjelp og nødvendig beskyttelse. Noen barn og unge er ekstra sårbare for å bli utsatt for, eller selv utvikle, uakseptabel seksuell atferd. Dette kan være barn med ulike funksjonshemminger, barn som er utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, barn fra dårlige sosioøkonomiske kår eller barn som har en forstyrret utvikling eller sosialisering. 

Tidlig innsats: tverretatlig samarbeid

Tidlig innsats er viktig for å forebygge skade og hjelpe sårbare barn med utfordringer knyttet til bekymringsfull og skadelig seksuell atferd. Kompleksiteten krever samhandling og involvering av ulike faggrupper i en koordinert innsats. Et godt tverretatlig samarbeid med felles mål og kunnskap om hverandres rolle og kompetanse, øker muligheten for at barn får den faglige og sosiale støtten de skal og bør få – når de trenger den.

Tips til konkrete handlinger 
  • Stopp atferden

  • Ta vare på begge parter for å forebygge vansker senere

  • Kontakt andre instanser

  • Avhold samråd

  • Lag trygghetsplan

5 Gjøremål for håndtering av skadelig seksuell atferd 

(1) Ivareta de involverte barn og unge ,
(2) Bruk samråd for å rydde i kaos i en start- eller akuttfase og sikre videre tverretatlig samarbeid,
(3) Utarbeid trygghetsplan,
(4) Vurder henvisning til psykisk helsevern, barn og unge (BUP),
(5) Styrking av barns positive egenskaper og ferdigheter

Ivareta de involverte barn og unge

Det er svært viktig å ta vare på begge parter for å forebygge vansker senere.

Ivaretakelse av den som har blitt utsatt

Et barn som har vært utsatt for skadelig seksuell atferd trenger en god hjelper for å kunne ta tryggheten tilbake. Trygg barna ved å fortelle at du er der for dem. Lytt til barnet og la barnet lede samtalen. Vis at du tror på det barnet forteller, og si at det var riktig å fortelle. Skriv ned det barnet sier, det kan hjelpe deg med oppfølgingen etterpå. Vær bevisst på din rolle som tillitsperson, du er ikke etterforsker. Still åpne spørsmål og la barnet fortelle. Tro på barnet, støtt barnet, og meld videre til barnevernet eller politiet.

Vurder henvisning til BUP eller annen hjelpeinstans. Barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep er en mangfoldig gruppe med sammensatte behov, og oppfølgingen må tilpasses individuelt.

Ivaretakelse av den som har utført

Barn og unge som har vist skadelig seksuell atferd er fortsatt barn og ikke en overgriper eller et monster. Deres forhistorie er ofte sammensatt og sårbar, og de har et stort behov for å ivaretas på lik linje med barn som har vært utsatt. De trenger trygge voksne som er interesserte i å forsøke å forstå hva som ligger til grunn for atferden, og som er tydelige på at de vil hjelpe barnet med det som er vanskelig. Måten dette snakkes om avhenger av barnets alder og funksjon.

Ivaretakelse av forelde og omsorgspersoner

Seksuelle krenkelser mellom barn er ofte vanskelig å håndtere for foreldrepartene. Store følelsesmessige reaksjoner kan utløse behov for støtte og veiledningstjenester. Sjekk familieverntjenesten i din kommune for bistand til foreldre og omsorgspersoner med håndtering av situasjonen til beste for både barnet og familien.

Bruk samråd for å rydde i kaos i en start- eller akuttfase og sikre videre tverretatlig samarbeid

Det er viktig at ikke èn instans sitter med hele ansvaret når barn har utført og/eller er utsatt for skadelig seksuell atferd. Aktuelle etater å kalle inn er bl.a. skole, PPT, barnevern, BUP, Politi, Statens barnehus, kommunepsykolog og Bufetat. Et samråd med deltakelse fra flere etater bør holdes i løpet av få dager etter utøvelse av skadelig seksuell atferd, slik at alle parter får en felles forståelse for hva som skal skje videre. Foreldre kan være med avhengig av eventuelle kriser de er i. Formål med dette møtet er å lage en plan med fordeling av ansvar og oppgaver, og utarbeidelse av trygghetstiltak som hindrer gjentakelse uten å stigmatisere og ekskludere.

Utarbeid trygghetsplan

Trygghetstiltak er tiltak som er nødvendige for å hindre at den skadelige atferden skjer igjen, og for å skape trygghet for alle parter. Det bør lages en trygghetsplan på arenaene hvor det er risiko for at atferden gjentas. Planen bør inneholde gjennomgående tiltak for å sikre et trygt miljø for alle.  Tiltakene skal være tilpasset den enkelte i forhold til alder, grad av alvorlighet på hendelsene, og forholdene der barnet eller ungdommen oppholder seg. Graden av tilsyn bør alltid være under vurdering.

Vurder henvisning til psykisk helsevern, barn og unge (BUP)

Utredning og risikovurdering: I mange saker kan det være behov for å henvise barnet til psykisk helsevern (BUP). Dersom det blir vurdert at barnet har rett til helsehjelp, så vil BUP gjøre en grundig utredning av barnet. Dette inkluderer utredning av psykiske lidelser og somatisk helse. Ofte innebærer det også en utredning av mentale evner og atferd, herunder seksualisert atferd. Det anbefales at BUP i samarbeid med andre instanser, gjør en risikovurdering for framtidig seksuell skadelig atferd. Anbefalte verktøy er Aim3 og PROFESOR.

Behandling; BUP sin prioriteringsveileder slår fast at atferdsproblemer gir rett til helsehjelp. Dette betyr at BUP har et ansvar for å tilby behandling til barn og unge som viser skadelig seksuell atferd.  Vi anbefaler en individuelt tilpasset behandling. For mange vil dette bety behandling for samtidig annen lidelse, f.eks. posttraumatiske plager eller ADHD. Mange barn og unge som selv krenker andre, har opplevd alvorlige livshendelser som omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Andre kan ha kognitive vansker som bidrar til en seksualisert atferd. Aim har en egen behandlingsmanual som er oversatt til norsk, og som ansatte i BUP kan få opplæring i.

Styrking av barns positive egenskaper og ferdigheter

Barn trenger å bli sett, hørt og tatt på alvor, hvor deres egne ressurser løftes fram. Opplevelse av mestring i egen hverdag kan både forebygge og redusere atferdsproblemer og psykiske vansker. Et barn med høy selvfølelse vil også lettere oppnå gode relasjoner til andre barn. Viktig derfor at voksne legger til rette for samvær og samspill som fremmer selvfølelse, sosial kompetanse og framtidshåp.

  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Ivareta de involverte barn og unge

Det er svært viktig å ta vare på begge parter for å forebygge vansker senere.

Ivaretakelse av den som har blitt utsatt

Et barn som har vært utsatt for skadelig seksuell atferd trenger en god hjelper for å kunne ta tryggheten tilbake. Trygg barna ved å fortelle at du er der for dem. Lytt til barnet og la barnet lede samtalen. Vis at du tror på det barnet forteller, og si at det var riktig å fortelle. Skriv ned det barnet sier, det kan hjelpe deg med oppfølgingen etterpå. Vær bevisst på din rolle som tillitsperson, du er ikke etterforsker. Still åpne spørsmål og la barnet fortelle. Tro på barnet, støtt barnet, og meld videre til barnevernet eller politiet.

Vurder henvisning til BUP eller annen hjelpeinstans. Barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep er en mangfoldig gruppe med sammensatte behov, og oppfølgingen må tilpasses individuelt.

Ivaretakelse av den som har utført

Barn og unge som har vist skadelig seksuell atferd er fortsatt barn og ikke en overgriper eller et monster. Deres forhistorie er ofte sammensatt og sårbar, og de har et stort behov for å ivaretas på lik linje med barn som har vært utsatt. De trenger trygge voksne som er interesserte i å forsøke å forstå hva som ligger til grunn for atferden, og som er tydelige på at de vil hjelpe barnet med det som er vanskelig. Måten dette snakkes om avhenger av barnets alder og funksjon.

Ivaretakelse av forelde og omsorgspersoner

Seksuelle krenkelser mellom barn er ofte vanskelig å håndtere for foreldrepartene. Store følelsesmessige reaksjoner kan utløse behov for støtte og veiledningstjenester. Sjekk familieverntjenesten i din kommune for bistand til foreldre og omsorgspersoner med håndtering av situasjonen til beste for både barnet og familien.

Bruk samråd for å rydde i kaos i en start- eller akuttfase og sikre videre tverretatlig samarbeid

Det er viktig at ikke èn instans sitter med hele ansvaret når barn har utført og/eller er utsatt for skadelig seksuell atferd. Aktuelle etater å kalle inn er bl.a. skole, PPT, barnevern, BUP, Politi, Statens barnehus, kommunepsykolog og Bufetat. Et samråd med deltakelse fra flere etater bør holdes i løpet av få dager etter utøvelse av skadelig seksuell atferd, slik at alle parter får en felles forståelse for hva som skal skje videre. Foreldre kan være med avhengig av eventuelle kriser de er i. Formål med dette møtet er å lage en plan med fordeling av ansvar og oppgaver, og utarbeidelse av trygghetstiltak som hindrer gjentakelse uten å stigmatisere og ekskludere.

Utarbeid trygghetsplan

Trygghetstiltak er tiltak som er nødvendige for å hindre at den skadelige atferden skjer igjen, og for å skape trygghet for alle parter. Det bør lages en trygghetsplan på arenaene hvor det er risiko for at atferden gjentas. Planen bør inneholde gjennomgående tiltak for å sikre et trygt miljø for alle.  Tiltakene skal være tilpasset den enkelte i forhold til alder, grad av alvorlighet på hendelsene, og forholdene der barnet eller ungdommen oppholder seg. Graden av tilsyn bør alltid være under vurdering.

Vurder henvisning til psykisk helsevern, barn og unge (BUP)

Utredning og risikovurdering: I mange saker kan det være behov for å henvise barnet til psykisk helsevern (BUP). Dersom det blir vurdert at barnet har rett til helsehjelp, så vil BUP gjøre en grundig utredning av barnet. Dette inkluderer utredning av psykiske lidelser og somatisk helse. Ofte innebærer det også en utredning av mentale evner og atferd, herunder seksualisert atferd. Det anbefales at BUP i samarbeid med andre instanser, gjør en risikovurdering for framtidig seksuell skadelig atferd. Anbefalte verktøy er Aim3 og PROFESOR.

Behandling; BUP sin prioriteringsveileder slår fast at atferdsproblemer gir rett til helsehjelp. Dette betyr at BUP har et ansvar for å tilby behandling til barn og unge som viser skadelig seksuell atferd.  Vi anbefaler en individuelt tilpasset behandling. For mange vil dette bety behandling for samtidig annen lidelse, f.eks. posttraumatiske plager eller ADHD. Mange barn og unge som selv krenker andre, har opplevd alvorlige livshendelser som omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Andre kan ha kognitive vansker som bidrar til en seksualisert atferd. Aim har en egen behandlingsmanual som er oversatt til norsk, og som ansatte i BUP kan få opplæring i.

Styrking av barns positive egenskaper og ferdigheter

Barn trenger å bli sett, hørt og tatt på alvor, hvor deres egne ressurser løftes fram. Opplevelse av mestring i egen hverdag kan både forebygge og redusere atferdsproblemer og psykiske vansker. Et barn med høy selvfølelse vil også lettere oppnå gode relasjoner til andre barn. Viktig derfor at voksne legger til rette for samvær og samspill som fremmer selvfølelse, sosial kompetanse og framtidshåp.

Trygghetsplaner i skolen 

Dersom en elev har vist seksuell skadelig atferd, kan det være nødvendig å utarbeide en trygghetsplan i skolen. Trygghetsplaner i skolen er et verktøy for forebygging av episoder med skadelig seksuell atferd.

Når man skal utforme trygghetsplanen, skal det innkalles til et møte der skoleansatte med mest kontakt og størst ansvar for eleven samles. Ved overgangen til en ny skole, bør ansatte på begge skoler delta. Det kan være en god idé å involvere en fagperson som har kompetanse om seksualisert atferd f.eks. kommunepsykolog, fagpersoner fra Statens barnehus eller barne- og ungdomspsykiatrien.

På møtet vil det være nyttig at dere sammen reflekterer rundt punktene i trygghetsplanen, deler erfaringer og drøfter tiltak som er aktuelle for å sikre et trygt skolemiljø for elever ved skolen. Tiltakene skal være tilpasset den enkelte eleven, alder, alvorlighetsgrad av seksualisert atferd, og forholdene på skolen der eleven går. Forsøk å være spesifikk og konkret når dere utformer tiltak.

Videre vil det være viktig at dere har en plan for hvordan og når tiltak skal implementeres, og hvem som er ansvarlig for at dette gjøres. Det vil være nødvendig med en evaluering av trygghetsplanen. Tidspunkt for ny evaluering vil være avhengig av type seksualisert atferd og stabilitet i omgivelser. Etter 3 måneder bør man rådføre seg med kompetansemiljø for å høre om det trengs en ny evaluering.

Når dere skal snakke med eleven om trygghetsplanen, er det viktig å vektlegge det positive aspektet ved trygghetsplanen, f.eks.: ”Jeg og din kontaktlærer har diskutert hvordan vi kan ivareta deg og andre medelever på skolen”. Det understrekes at det er viktig å ikke gi eleven en identitet som ”seksualforbryter” eller lignende. Eleven har lov til å reflektere over det som har skjedd og bli hørt om sin opplevelse av det som har hendt.

Ditt ansvar og plikt!

Du har et ansvar og en plikt når du skal håndtere skadelig seksuell atferd. 

Som offentlig ansatt har alle en pålagt, lovfestet taushetsplikt. Grunnelementet i denne er forbudet mot å gi opplysninger om barn og foreldre til andre. Det finnes imidlertid en rekke begrensninger i taushetsplikten som gjør det mulig å samarbeide med andre for å kunne følge opp barn og elever:

Alle har opplysningsplikt dersom barnevernet ber om opplysninger i en sak hvor de har mistanke om omsorgssvikt, fysisk mishandling, seksuelle overgrep m.m. (opplæringsloven § 15-3 og barnehageloven § 22).

Avverge vil si å forhindre en eventuell framtidig straffbar handling. Du har ikke plikt til å melde fra om straffbare handlinger som allerede er utført. Avvergeplikten gjelder generelt der du vet med sikkerhet – eller anser det som mest sannsynlig – at en person vil foreta seksuelle overgrep, påføre noen alvorlig skade (inkludert alvorlig psykisk mishandling) eller ta livet av et annet menneske, jf. straffeloven § 196

  • Taushetsplikt
  • Opplysningsplikt og Meldeplikt
  • Avvergeplikt

Som offentlig ansatt har alle en pålagt, lovfestet taushetsplikt. Grunnelementet i denne er forbudet mot å gi opplysninger om barn og foreldre til andre. Det finnes imidlertid en rekke begrensninger i taushetsplikten som gjør det mulig å samarbeide med andre for å kunne følge opp barn og elever:

Alle har opplysningsplikt dersom barnevernet ber om opplysninger i en sak hvor de har mistanke om omsorgssvikt, fysisk mishandling, seksuelle overgrep m.m. (opplæringsloven § 15-3 og barnehageloven § 22).

Avverge vil si å forhindre en eventuell framtidig straffbar handling. Du har ikke plikt til å melde fra om straffbare handlinger som allerede er utført. Avvergeplikten gjelder generelt der du vet med sikkerhet – eller anser det som mest sannsynlig – at en person vil foreta seksuelle overgrep, påføre noen alvorlig skade (inkludert alvorlig psykisk mishandling) eller ta livet av et annet menneske, jf. straffeloven § 196

Vurdere henvisning til andre instanser 
  1. Barne og ungdomspsykiatrien (BUP) for utredning av vansker, risikovurdering og behandling. Fastlegen, psykolog eller barnevernsleder kan henvise til spesialisthelsetjenesten. Dersom skadelig seksuell atferd gjentas eller barnet/ungdommen ikke responderer på korrigering, veiledning og hjelpetiltak, må det henvises til barne- og ungdomspsykiatrien for en bredere utredning, risikovurdering og overgrepsspesifikk behandling.
  2. Barnevernstjenesten i kommunen for hjelp og støtte i hjemmet samt vurdering av helhetlig omsorgssituasjon
  3. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) for veiledning, vurderinger og tiltak til likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud
  4. Kommunepsykolog for veiledning, utredning og risikovurdering
  5. Habiliteringstjenesten for barn med utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser
  6. Familieverntjenesten for veiledning og hjelp til familien
Skadelig seksuell atferd på digitale medier