En ressursside for fagpersoner om sunn seksuell utvikling,
og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd

Meny

Red behaviour

 

Harmful sexual behaviour is harmful both to the child it is inflicted on and the child displaying it, and requires immediate attention and reaction from adults.

 

 

The adults have a duty to protect

When children and young people display sexual behaviour capable of hurting others or themselves, the adults have a duty to react and provide help and protection. Certain children and young people are more vulnerable to developing – or falling victim to – this unacceptable behaviour. Examples are children with different handicaps, or who have been victims of violence, assault or negligence, children from low socio-economic backgrounds or with stunted development or socialisation.

 

Early efforts: interagency cooperation

An early effort is imperative to prevent injury and provide help to vulnerable children struggling with problematic and harmful sexual behaviour. Such complex situations require a coordinated effort across professional groups. A well-established interagency relationship – with clear goals and defined roles – increases the chance of children getting the professional and social assistance they need – when they need it.

Suggested actions
  • Put an end to the behaviour

  • Make sure both parties are cared for to prevent later difficulties

  • Contact other authorities

  • Hold a Consultation (Norwegian: Samråd)

  • Make a safety plan

5 things to do when dealing with harmful sexual behaviour

(1) Make sure the children and young people involved are cared for,
(2) Hold Consultations to keep order in a beginning- or urgent phase and secure later interagency cooperation,
(3) Make a safety plan,
(4) Consider referral to mental health services (BUP),
(5) Strengthen the children’s pro-social abilities and skills

Ivareta de involverte barn og unge

Det er svært viktig å ta vare på begge parter for å forebygge vansker senere.

Ivaretakelse av den som har blitt utsatt

Et barn som har vært utsatt for skadelig seksuell atferd trenger en god hjelper for å kunne ta tryggheten tilbake. Trygg barna ved å fortelle at du er der for dem. Lytt til barnet og la barnet lede samtalen. Vis at du tror på det barnet forteller, og si at det var riktig å fortelle. Skriv ned det barnet sier, det kan hjelpe deg med oppfølgingen etterpå. Vær bevisst på din rolle som tillitsperson, du er ikke etterforsker. Still åpne spørsmål og la barnet fortelle. Tro på barnet, støtt barnet, og meld videre til barnevernet eller politiet.

Vurder henvisning til BUP eller annen hjelpeinstans. Barn og unge som har vært utsatt for vold og overgrep er en mangfoldig gruppe med sammensatte behov, og oppfølgingen må tilpasses individuelt.

Ivaretakelse av den som har utført

Barn og unge som har vist skadelig seksuell atferd er fortsatt barn og ikke en overgriper eller et monster. Deres forhistorie er ofte sammensatt og sårbar, og de har et stort behov for å ivaretas på lik linje med barn som har vært utsatt. De trenger trygge voksne som er interesserte i å forsøke å forstå hva som ligger til grunn for atferden, og som er tydelige på at de vil hjelpe barnet med det som er vanskelig. Måten dette snakkes om avhenger av barnets alder og funksjon.

Ivaretakelse av forelde og omsorgspersoner

Seksuelle krenkelser mellom barn er ofte vanskelig å håndtere for foreldrepartene. Store følelsesmessige reaksjoner kan utløse behov for støtte og veiledningstjenester. Sjekk familieverntjenesten i din kommune for bistand til foreldre og omsorgspersoner med håndtering av situasjonen til beste for både barnet og familien.

Bruk samråd for å rydde i kaos i en start- eller akuttfase og sikre videre tverretatlig samarbeid

Det er viktig at ikke èn instans sitter med hele ansvaret når barn har utført og/eller er utsatt for skadelig seksuell atferd. Aktuelle etater å kalle inn er bl.a. skole, PPT, barnevern, BUP, Politi, Statens barnehus, kommunepsykolog og Bufetat. Et samråd med deltakelse fra flere etater bør holdes i løpet av få dager etter utøvelse av skadelig seksuell atferd, slik at alle parter får en felles forståelse for hva som skal skje videre. Foreldre kan være med avhengig av eventuelle kriser de er i. Formål med dette møtet er å lage en plan med fordeling av ansvar og oppgaver, og utarbeidelse av trygghetstiltak som hindrer gjentakelse uten å stigmatisere og ekskludere.

Utarbeid trygghetsplan

Trygghetstiltak er tiltak som er nødvendige for å hindre at den skadelige atferden skjer igjen, og for å skape trygghet for alle parter. Det bør lages en trygghetsplan på arenaene hvor det er risiko for at atferden gjentas. Planen bør inneholde gjennomgående tiltak for å sikre et trygt miljø for alle.  Tiltakene skal være tilpasset den enkelte i forhold til alder, grad av alvorlighet på hendelsene, og forholdene der barnet eller ungdommen oppholder seg. Graden av tilsyn bør alltid være under vurdering.

Vurder henvisning til psykisk helsevern, barn og unge (BUP)

Utredning og risikovurdering: I mange saker kan det være behov for å henvise barnet til psykisk helsevern (BUP). Dersom det blir vurdert at barnet har rett til helsehjelp, så vil BUP gjøre en grundig utredning av barnet. Dette inkluderer utredning av psykiske lidelser og somatisk helse. Ofte innebærer det også en utredning av mentale evner og atferd, herunder seksualisert atferd. Det anbefales at BUP i samarbeid med andre instanser, gjør en risikovurdering for framtidig seksuell skadelig atferd. Anbefalte verktøy er Aim3 og PROFESOR.

Behandling; BUP sin prioriteringsveileder slår fast at atferdsproblemer gir rett til helsehjelp. Dette betyr at BUP har et ansvar for å tilby behandling til barn og unge som viser skadelig seksuell atferd.  Vi anbefaler en individuelt tilpasset behandling. For mange vil dette bety behandling for samtidig annen lidelse, f.eks. posttraumatiske plager eller ADHD. Mange barn og unge som selv krenker andre, har opplevd alvorlige livshendelser som omsorgssvikt og seksuelle overgrep. Andre kan ha kognitive vansker som bidrar til en seksualisert atferd. Aim har en egen behandlingsmanual som er oversatt til norsk, og som ansatte i BUP kan få opplæring i.

Styrking av barns positive egenskaper og ferdigheter

Barn trenger å bli sett, hørt og tatt på alvor, hvor deres egne ressurser løftes fram. Opplevelse av mestring i egen hverdag kan både forebygge og redusere atferdsproblemer og psykiske vansker. Et barn med høy selvfølelse vil også lettere oppnå gode relasjoner til andre barn. Viktig derfor at voksne legger til rette for samvær og samspill som fremmer selvfølelse, sosial kompetanse og framtidshåp.

  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 5
Caring for the children and young people involved

It is very important to care for both parties involved to prevent later struggles.

How to care for the victim

A child exposed to harmful sexual behaviour needs help to regain their feeling of safety. Tell the child you are there for them to comfort them. Listen to and let the child navigate the conversation. Show the child you believe what they are saying, and that they made the right choice in telling you. Write down what the child tells you, as it may help following up on them later. Be aware that your role is not to be an investigator, but rather someone the child can trust and confide in. Ask open questions and let the child speak. Believe and support the child, and report to the Child Welfare Service or the Police.

Consider referral to BUP or a different aid agency. Also be aware that children and young people who have been exposed to violence or assault is a diverse group with diverse needs; treatment is different for every individual.

How to care for the inflicting party

Children and young people who have shown a tendency toward harmful sexual behaviour are still children, and not rapists or monsters. They often have a complicated and vulnerable past, and a need to be cared for, just like the victims. They need stable adults who are interested in looking into what might have caused such behaviour, and who make it clear they want to help the child. The child’s age and functioning determine how to address these issues.

How to care for parents and caregivers

It is often hard for parents to deal with sexual offences between children. Big, emotional reactions can signal the need for support and counseling services. See the family protective services in your county for support in how to best handle the situation for both the child and the family.

Hold Consultations (Norwegian: Samråd) to keep order in a beginning- or urgent phase and secure later interagency cooperation

When children experience and/or inflict harmful sexual behaviour on someone, it is important to not have only one authority in charge of the situation. Relevant authorities to involve can be the local school, the Child Welfare Service, mental health services (BUP), Police, Children’s Advocacy Center (Statens barnehus), and Bufetat. In the event of a child or young person committing harmful sexual acts, a Consultation involving multiple authorities should be held to get all parties on the same page in what will happen next. Parents can join depending on if they are in a state of crisis. The goal is to come up with a plan dividing tasks and responsibilities, and create safety measures to prevent repeat offences – without being excluding or stigmatizing.

Make a safety plan

Safety measures are measures necessary to prevent repeated harmful behaviour, and which create a feeling of safety for the parties involved. The safety plan should cover areas with risk of repeated behaviour, and contain comprehensive steps to ensure a safe environment for everyone. The measures should be tailored to the individual child depending on age, the severity of their actions, and their current living conditions. The degree of supervision should continually be assessed.

Consider referral to mental health services

Assessment and risk assessment: It can, in many cases, be necessary to refer the child to mental health services (BUP). If it is decided that the child needs these services, BUP will conduct a thorough assessment of the child, including mental disorders and somatic health. Mental abilities and behaviour, in this case sexualized behaviour, are usually included as well. It is recommended that BUP, in cooperation with other authorities, make a risk assessment of future harmful sexual behaviour. Aim3 and PROFESOR are recommended tools.

Treatment: BUP’s prioritization guide asserts that behavioural issues give the right to health care. In other words, BUP has a responsibility to offer treatment to children and young people who display harmful sexual behaviour. We recommend treatment specifically tailored towards the individual. This will, for many, also result in parallel treatment of another disorder, i.e. post-traumatic stress or ADHD. Many children and young people who violate others, have themselves experienced abuse, for instance neglect or sexual assault. Others again may have cognitive issues resulting in sexualized behaviour. Aim has a treatment manual – translated to Norwegian – which BUP employees can be trained in.

Strengthen the children’s pro-social abilities and skills

Children need to be seen, heard, taken seriously, and have their own resourcefulness highlighted. Feeling accomplished in everyday life can prevent and reduce mental and behavioural issues. Children with higher self-esteem have been shown to easier build relations with their peers. Adults must therefore facilitate and encourage togetherness and cooperation with the goal of increasing self-esteem, social competence, and hope for the future.

Safety plans at school

If a pupil has displayed harmful sexual behaviour it may be necessary to make a safety plan with the school. This is a tool used for preventing incidents involving harmful sexual behaviour.

When designing the safety plan, the employees with the highest responsibility for, and in the most contact with, the pupil should hold a meeting. If the pupil is transferring to a new school, employees from both schools should partake. Involving a professional with experience in sexualized behaviour is also a good idea.

At this meeting you should together reflect on the different sections of the safety plan, share experiences and discuss what measures are needed to secure a safe environment for the other students at school. The measures should be adjusted to fit the pupil based on age, severity of the sexualized behaviour, and the condition of the school. Try to be concrete and specific when coming up with the measures.

Following this you will need a plan for implementing the measures; how and when, and who is responsible for doing it. An evaluation of the safety plan is also necessary, but the timing depends on the type of sexualized behaviour you are dealing with, as well as a stable environment. After 3 months you should seek advice from professionals on whether a new evaluation is needed.

It is imperative to emphasize the positive aspects of the safety plan when presenting it to the pupil in question, for example by saying “Your teacher and I have discussed how we can best care for both you and the other pupils at this school”. To be clear, avoid labeling the student a “sexual predator” or anything in that vein. The pupil is allowed to reflect on what has happened and recount their own experiences to a willing listener.

Your duty and responsibility!

You have a duty and a responsibility when dealing with harmful sexual behaviour.

 

Som offentlig ansatt har alle en pålagt, lovfestet taushetsplikt. Grunnelementet i denne er forbudet mot å gi opplysninger om barn og foreldre til andre. Det finnes imidlertid en rekke begrensninger i taushetsplikten som gjør det mulig å samarbeide med andre for å kunne følge opp barn og elever:

Alle har opplysningsplikt dersom barnevernet ber om opplysninger i en sak hvor de har mistanke om omsorgssvikt, fysisk mishandling, seksuelle overgrep m.m. (opplæringsloven § 15-3 og barnehageloven § 22).

Avverge vil si å forhindre en eventuell framtidig straffbar handling. Du har ikke plikt til å melde fra om straffbare handlinger som allerede er utført. Avvergeplikten gjelder generelt der du vet med sikkerhet – eller anser det som mest sannsynlig – at en person vil foreta seksuelle overgrep, påføre noen alvorlig skade (inkludert alvorlig psykisk mishandling) eller ta livet av et annet menneske, jf. straffeloven § 196

  • Taushetsplikt
  • Opplysningsplikt og Meldeplikt
  • Avvergeplikt

Som offentlig ansatt har alle en pålagt, lovfestet taushetsplikt. Grunnelementet i denne er forbudet mot å gi opplysninger om barn og foreldre til andre. Det finnes imidlertid en rekke begrensninger i taushetsplikten som gjør det mulig å samarbeide med andre for å kunne følge opp barn og elever:

Alle har opplysningsplikt dersom barnevernet ber om opplysninger i en sak hvor de har mistanke om omsorgssvikt, fysisk mishandling, seksuelle overgrep m.m. (opplæringsloven § 15-3 og barnehageloven § 22).

Avverge vil si å forhindre en eventuell framtidig straffbar handling. Du har ikke plikt til å melde fra om straffbare handlinger som allerede er utført. Avvergeplikten gjelder generelt der du vet med sikkerhet – eller anser det som mest sannsynlig – at en person vil foreta seksuelle overgrep, påføre noen alvorlig skade (inkludert alvorlig psykisk mishandling) eller ta livet av et annet menneske, jf. straffeloven § 196

Consider referral to other authorities

  1. Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) for assessment of issues, risk and treatment. Your general practitioner, psychologist or child welfare manager can refer you to the specialist health service. If the harmful sexual behaviour repeats, or the child or young person does not respond to correction, guidance and safety measures, they have to be referred to BUP for a more extensive review, risk assessment and treatment pertaining to sexual assault specifically.
  2. The Child Welfare Service in your municipality for help and support at home as well as a review of the overall care situation.
  3. The Educational Psychology Service (Norwegian: PPT) for guidance, evaluation and measures for ensuring an educated offer that’s fair and tailored to the individual
  4. The municipal psychologist for guidance, evaluation and risk assessment
  5. Habiliteringstjenesten for children with developmental disabilities and developmental disorders.
  6. Family protection services for guidance and help with the family.

 

Harmful sexual behaviour online